Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4173 treff

Bokmålsordboka 2021 oppslagsord

nordnordvest

adverb

Betydning og bruk

Artikkelside

nordnordøst 2, nordnordaust 2

adverb

Betydning og bruk

Artikkelside

østsørøst 2, austsøraust 2, østsydøst 2

adverb

Betydning og bruk

i retning mot østsørøst (1
Artikkelside

vestsørvest 2, vestsydvest 2

adverb

Betydning og bruk

Artikkelside

østnordøst 2, austnordaust 2

adverb

Betydning og bruk

i retning mot østnordøst (1
Artikkelside

vestnordvest 2

adverb

Betydning og bruk

Artikkelside

gullkalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos 32)

Faste uttrykk

  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

dansen rundt gullkalven

Betydning og bruk

strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon;
Eksempel
  • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
  • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
Artikkelside

østerled

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av lei (2; samme opprinnelse som lei (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: lei (2 for vikingferd mot øst;
jamfør austerveg
Eksempel
  • fare i østerled
Artikkelside

Nynorskordboka 2152 oppslagsord

austsøraust 2

adverb

Tyding og bruk

Artikkelside

austnordaust 2

adverb

Tyding og bruk

Artikkelside

verne

verna

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Tyding og bruk

Døme
  • verne fedrelandet;
  • eg vernar om familien;
  • dei verna seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • halde si vernande hand over noko
Artikkelside

vern

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. det å verne;
    noko som tryggjer eller gjev ly mot eitkvart
    Døme
    • eit vern mot ytre fiendar;
    • skogen gjev vern mot fjellvinden;
    • bruke fordommane til vern mot nye tankar
  2. brukt som etterledd i samansetningar: samskipnad eller lag (6) som vernar
Artikkelside

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: verja

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

gevær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra
Artikkelside

tamiltiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fra 1976 til 2009: separatist (1) som kjempa mot styresmaktene på Sri Lanka for å danne ein eigen stat for tamilar (1
Artikkelside

kveikje, kveike 2

kveikja, kveika

verb

Opphav

norrønt kveikja; jamfør kvikk

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld;
    Døme
    • kveikje opp i omnen;
    • bestefar kveikte pipa
  2. gje ny kraft og styrke;
    gjere oppglødd;
    setje mot i
    Døme
    • kveikje seg på noko sterkt;
    • talaren kveikte møtelyden
Artikkelside

vitende

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
  • gjere noko med vitende og vilje;
  • handle mot betre vitende

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit
Artikkelside