Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 220 oppslagsord

barndomstraume, barndomstrauma

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør traume

Betydning og bruk

traumatisk (2) opplevelse i barndommen som ofte påvirker en i voksen alder

Eksempel

bearbeide barndomstraumene sine;
det å miste moren sin tidlig ble et barndomstraume for ham

Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

ubehagelig, plagsom, skadelig;
jamfør vondt
Eksempel
- en vond lukt;
- ha vond samvittighet;
- det var vondt å miste barnet;
- ha stadig vondere i beina;
- et av de vondeste minnene jeg har
- brukt som adverb:
  smake vondt;
  au, det gjør vondt;
  det er ikke vondt ment
vanskelig, innviklet, problematisk
Eksempel
- de er i en vond situasjon
sint
Eksempel
- være vond på noen
ondskapsfull, ond
Eksempel
- en farlig og vond kvinne
- brukt som substantiv:
  kampen mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Eksempel
- sette vondt på folk

Faste uttrykk

det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
gjøre vondt verre
gjøre noe negativt enda dårligere
ha vondt av
synes synd på
ha vondt for
ha problemer med
jeg har vondt for å tro det
ta det vonde med det gode
gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

Artikkelside

slå seg styren

Betydning og bruk

bli helt fra seg;

miste selvkontroll;

Se: styren

Eksempel

treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin

Artikkelside

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (

Betydning og bruk

som er svært urolig;

vill, uregjerlig

Eksempel

være helt styren

Faste uttrykk

slå seg styren
bli helt fra seg;
miste selvkontroll
treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin

Artikkelside

styring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å styre;
herredømme (2), kontroll (2)
Eksempel
- rektor likte å ha styring;
- miste styringen på bilen;
- myndighetene må få styring på den økonomiske utviklingen
instrument for å styre framdrift og retning på noe;
styreinnretning, styreredskap
Eksempel
- styringen på bilen var defekt
i grammatikk: substantiv eller nomenfrase som er styrt av preposisjon

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
munnhule, gap (2, 1), kjeft (1)
Eksempel
- ha liten munn;
- sove med åpen munn;
- snakke med mat i munnen;
- få et stramt drag om munnen
munn (1) som taleorgan
Eksempel
- hold munn!
- være grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakket i munnen på hverandre;
- det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
- munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
- ha mange munner å mette
munnfull
åpning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
munnen står ikke
snakker hele tiden
munnen stod ikke på barnet hele kvelden
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

vanne ut

Betydning og bruk

Se: vanne

legge i vann;
bløyte
Eksempel
- vanne ut salt kjøtt
tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
Eksempel
- de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
utvanne
Eksempel
- vanne ut begrepet

Artikkelside

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

helle eller sprute vann over
Eksempel
- vanne åkeren;
- husk å vanne blomstene;
- vi må vanne treverket før vi begynner med pussingen
gi vann
Eksempel
- vanne hestene

Faste uttrykk

vanne ut
1. legge i vann;
  bløyte
  vanne ut salt kjøtt
2. tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
  de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
3. få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
  utvanne
  vanne ut begrepet

Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

evne til å se;
synssans
Eksempel
- han har godt syn;
- synet hennes begynner å bli dårlig
det å se;
det å få øye på
Eksempel
- jeg ble glad bare ved synet av blomstene
noe som en ser;
skue (1
Eksempel
- det var et trist syn;
- det var et syn jeg aldri vil glemme
noe uvanlig eller merkelig å se
Eksempel
- hun var så vakker at det var et syn
noe som viser seg for ens indre blikk;
visjon, åpenbaring (1)
Eksempel
- store syn åpenbarte seg for henne
øyne;
ansikt, fjes, åsyn
Eksempel
- sola skar i synet;
- de fløy i synet på hverandre
oppfatning (2), synsmåte
Eksempel
- de hadde et annet syn på saken
mulighet til å se;
sikt (2, 1)
Eksempel
- det var godt syn i dag

Faste uttrykk

for syns skyld
på liksom;
for at det skal se bra ut for andre
få syn for sagn
selv få se noe som en bare har hørt snakk om
komme til syne
bli synlig;
komme innenfor synsvidde
miste/tape av syne
miste øyekontakt med;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
målet er ikke tapt av syne
se seg syn med
se at en har mulighet til;
se at det er noen vits i
jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
slippe av syne
ta øynene fra;
ikke følge med på
jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
ute av syne, ute av sinn
det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

Artikkelside

Nynorskordboka 217 oppslagsord

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

evne til å kjenne (2, 2);
kjenslesans
Døme
- merke ei pirrande kjensle i huda;
- miste kjensla i handa
(umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
Døme
- ha skiftande kjensler;
- ha varme kjensler for nokon;
- politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
- glede er ei fin kjensle;
- du må ikkje leike med kjenslene mine
(evne til) medkjensle
Døme
- eig du ikkje kjensler?
synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap;
aning (1), førekjensle, oppleving
Døme
- ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
- eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
- få kjensla av å bli sett av læraren

Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

plagsam, pinefull, skadeleg;
jamfør vondt
Døme
- vond smak;
- det var vondt å miste barnet;
- ryggen er vorten vondare den siste tida;
- den vondaste dagen i mitt liv
- brukt som adverb:
  lukte vondt;
  au, det gjer vondt;
  det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Døme
- kome opp i ein vond situasjon
sint
Døme
- ho vart vond på meg
vondskapsfull
Døme
- bli lurt av ein vond mann
- brukt som substantiv:
  striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Døme
- kaste vondt på folk

Faste uttrykk

det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein

Artikkelside

stå i fare for

Tyding og bruk

risikere;

Sjå: stå

Døme

ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben

Artikkelside

slå seg styren

Tyding og bruk

bli heilt frå seg;

miste sjølvkontroll;

Sjå: styren

Døme

treåringen slo seg fullstendig styren

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

styring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å styre;
herredøme (2), kontroll (2)
Døme
- ho likte å ha styringa;
- miste styringa på bilen;
- regjeringa må få styring på prisutviklinga
instrument for å styre framdrift og retning på noko;
styreinnretning, styrereiskap
Døme
- styringa på bilen var i ustand
i grammatikk: substantiv eller nomenfrase som er styrt av ein preposisjon

Artikkelside

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (

Tyding og bruk

som er svært uroleg;

bråkete, vill

Døme

vere heilt styren

Faste uttrykk

slå seg styren
bli heilt frå seg;
miste sjølvkontroll
treåringen slo seg fullstendig styren

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;
munnhole, gap (2, kjeft (1)
Døme
- ha liten munn;
- sove med open munn;
- sleikje seg om munnen;
- snakke med mat i munnen
munn (1) som talereiskap
Døme
- hald munn!
- lese på munnen;
- vere grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakka i munnen på kvarandre;
- det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
- munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
- ha mange munnar å mette
munnfull
opning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko

Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

vere i brann;
stå i loge;
flamme (2, 1);
jamfør brennande (1)
Døme
- låven brenn;
- det brann hos grannen;
- det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld;
skine sterkt
Døme
- himmelen brann i vest;
- stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme;
bli svidd
Døme
- graset brann og visna bort
forbrenne (1, 2)
Døme
- næringsemne som brenn i cellene
vere eller kjennast heit
Døme
- føtene brann i skoa;
- blodet brenn i årene
svi (1, 2), verkje (1)
Døme
- halsen brann av tørste;
- såret brann
ha sterke kjensler for noko;
vere intenst oppteken av noko;
kjenne sterk trong eller lyst;
jamfør brennande (2)
Døme
- brenne av lyst til å hjelpe;
- brenne for ei sak;
- ho brenn for miljøet;
- han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
1. ikkje få selt noko ein vil bli av med
  brenne inne med varene
2. ikkje få seie noko ein vil ha fram
  brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
1. brenne til det er oppbrukt
  lyset brann ned
2. bli heilt øydelagd i brann
  huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp;
huset brann opp
brenne ut
1. brenne til det ikkje er noko att
  bålet har brunne ut;
  bilen brann ut
2. om sjukdom: slutte å vere aktiv
  gikta har brunne ut

Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

miste blod;
lide blodtap
Døme
- blø frå hovudet;
- blø på leppa;
- blø naseblod;
- blø seg i hel;
- ho blødde kraftig
skilje ut blod
Døme
- såret blør
- brukt som adjektiv
  blødande magesår
skilje ut væske eller farge
Døme
- treet blør;
- garnet blør farge
brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
- hjartet blør;
- med blødande hjarte
i overført tyding: unngjelde, svi (1
Døme
- det fekk han blø for
i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
Døme
- landbruket og bygdene blør
brukt poetisk: lyse raudt;
glø
Døme
- kveldshimmelen blødde

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 220 oppslagsord

barndomstraume, barndomstrauma

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vond

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå seg styren

Betydning og bruk

Eksempel

styren 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

styring

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

munn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vanne ut

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

vanne, vatne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

syn 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 217 oppslagsord

kjensle

Opphav

Tyding og bruk

styren 2

syn 1

stå 3

styren 2

brenne 1