Bokmålsordboka
veikne, vekne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veikne | veikner | veikna | har veikna | veikn!veikne! |
| veiknet | har veiknet | |||
| å vekne | vekner | vekna | har vekna | vekn!vekne! |
| veknet | har veknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| veikna + substantiv | veikna + substantiv | den/det veikna + substantiv | veikna + substantiv | veiknende |
| veiknet + substantiv | veiknet + substantiv | den/det veiknede + substantiv | veiknede + substantiv | |
| den/det veiknete + substantiv | veiknete + substantiv | |||
| vekna + substantiv | vekna + substantiv | den/det vekna + substantiv | vekna + substantiv | veknende |
| veknet + substantiv | veknet + substantiv | den/det veknede + substantiv | veknede + substantiv | |
| den/det veknete + substantiv | veknete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli veik, miste kraften sin
Eksempel
- veikne i armene