Bokmålsordboka
frike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frike | friker | frika | har frika | frik! |
| friket | har friket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frika + substantiv | frika + substantiv | den/det frika + substantiv | frika + substantiv | frikende |
| friket + substantiv | friket + substantiv | den/det frikede + substantiv | frikede + substantiv | |
| den/det frikete + substantiv | frikete + substantiv | |||
Betydning og bruk
miste kontrollen;
bli veldig opprørt
Eksempel
- hun friket fullstendig da hun fikk negativt svar
Faste uttrykk
- frike ut
- miste kontrollen;
bli veldig opprørt- han friket ut og løp og gjemte seg
- bryte med konvensjonene;
jamfør utfriket- etter ungdomsskolen friket hun helt ut