Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’, jamfør troll

Betydning og bruk

  1. gjøre overnaturlige eller magiske ting
    Eksempel
    • jeg kan dessverre ikke trylle;
    • filmen viser en verden der folk kan trylle
  2. Eksempel
    • hun lærte meg å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
    • magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre;
    • noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
    • verten tryllet fram de lekreste retter;
    • bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside

magisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er preget av magi (1);
    overnaturlig, mystisk
    Eksempel
    • ha magiske evner
  2. som har en spesiell kraft eller betydning
    Eksempel
    • 20 grader i vannet er en magisk grense for mange badere
  3. som vekker fascinasjon og undring;
    tiltrekkende;
    fantastisk
    Eksempel
    • ha magisk tiltrekningskraft;
    • magiske øyeblikk;
    • det ble en magisk stemning i konsertsalen

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innen latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og virkelighet blir opphevet
Artikkelside

univers

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av universus ‘altomfattende’

Betydning og bruk

  1. jorda og alt som eksisterer i verdensrommet;
    Eksempel
    • utforske universet
  2. helhet av erfaringer, tanker eller forestillinger som preger en person, en gruppe eller et miljø
    Eksempel
    • dyrke særegne musikalske univers;
    • de lever i sitt eget, lille univers
  3. oppdiktet verden
    Eksempel
    • Harry Potters magiske univers
Artikkelside

trolle 1

verb

Opphav

av troll

Betydning og bruk

(påvirke ved å) bruke trolldom (1);
gjøre magiske ting;
Eksempel
  • trolle fram noe
Artikkelside

svartebok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. bok med magiske formularer
  2. Eksempel
    • kommunen havnet i statsforvalterens svartebok
Artikkelside

signe

verb

Opphav

norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere

Betydning og bruk

  1. gi lykke eller kraft;
    ønske velsignelse over
    Eksempel
    • Gud signe deg!
    • signe maten;
    • de hilser og signer arbeidet
  2. i folketro: beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
    Eksempel
    • folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk
  3. om katolske forhold: gjøre korsets tegn over
    Eksempel
    • signe med vievann
Artikkelside

hermetisk

adjektiv

Opphav

av fransk hermétique, av middelalderlatin hermeticus; etter navnet til guden Hermes Trismegistos, grunnleggeren av alkymien og kunsten å gjøre kar lufttette med hjelp av magiske segl

Betydning og bruk

  1. om matvare: konservert ved å være sterilisert og nedlagt i lufttett boks eller lignende
    Eksempel
    • hermetiske kjøttkaker;
    • hermetiske tomater;
    • hermetisk mais
  2. som ikke lar noe komme inn;
    fullstendig avstengt
    Eksempel
    • piggtrådgjerder og hermetiske sperringer;
    • et hermetisk romanunivers
    • brukt som adverb
      • holde dører og vinduer hermetisk lukket
Artikkelside

heksebrygg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

drikk som skal ha magiske egenskaper
Artikkelside

folketro, folketru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

folkelig tro på eller forestilling om magiske eller mytiske fenomener
Eksempel
  • sjøormen lever i folketroen
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør troll

Tyding og bruk

  1. gripe sterkt og inderleg;
    jamfør tryllande
    Døme
    • trylle hugen på nokon;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli trylt av noko
  2. gjere overnaturlege eller magiske ting;
    gjere magi
    Døme
    • eg kan ikkje trylle heller;
    • forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
  3. Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
    • magikaren trylla bort kaninen;
    • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål;
    bort til, inn til, fram til;
    mot
    Døme
    • kome seg åt land i uvêret;
    • gå bort åt veggen;
    • setje seg åt bordet;
    • reise åt byen;
    • fare åt VM;
    • åt kvelden;
    • dra åt seg mykje pengar
  2. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    til
    Døme
    • han laga det åt meg;
    • skal å tale åt henne
  3. brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon;
    for
    Døme
    • det er plass åt alle;
    • det høver åt henne;
    • det er godt nok åt dei;
    • arbeide åt seg sjølve
  4. brukt for å uttrykkje tilhøyrsel;
    til
    Døme
    • åkeren åt grannen;
    • andletet åt den gamle;
    • framtida åt kystfolket
  5. brukt i kausale konstruksjonar: på grunn av;
    av, for
    Døme
    • flire åt noko;
    • vere sint åt noko
  6. brukt som adverb: med (eller frå) kvarandre
    Døme
    • leiast åt;
    • følgjast åt;
    • hjelpast åt;
    • skiljast åt
  7. brukt som adverb: til, nær til, imot, innpå
    Døme
    • leggje åt;
    • halde åt;
    • dra åt;
    • bite åt
  8. brukt som adverb: i ferd med
    Døme
    • han er åt og slår
  9. brukt som adverb: i veg
    Døme
    • bere åt;
    • vere åt;
    • det var berre eg som var åt, dei andre var heime
  10. brukt som adverb i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre;
    etter
    Døme
    • høyr åt om han kan kome;
    • sjå åt så du får sitje!

Faste uttrykk

  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • gjere åt
    1. skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    2. lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome
Artikkelside

magisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er prega av magi (1);
    overnaturleg, mystisk
    Døme
    • ha magiske evner
  2. som har ei særskild kraft eller meining
    Døme
    • ingen av deltakarane kom under det magiske talet 40 sekund på 500 m
  3. som vekkjer fascinasjon og undring;
    tiltrekkjande;
    fantastisk
    Døme
    • ha magisk tiltrekkingskraft;
    • reisa vart ei magisk oppleving;
    • julelysa skapte ei magisk stemning

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: gjera

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    1. få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    2. få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    1. øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    2. drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    1. få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    2. hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    3. forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    1. skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    2. lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • ha med noko/nokon å gjere
    1. vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    2. kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

gjere åt

Tyding og bruk

Sjå: gjere, åt
  1. skade, tyne
    Døme
    • han gjorde åt seg
  2. lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
    trolle
    Døme
    • gjere åt for ei sykje
Artikkelside

trollskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt trollskapr

Tyding og bruk

  1. noko overnaturleg;
    Døme
    • drive med trollskap;
    • magiske teikn til vern mot trollskap;
    • det følgjer trollskap med staden
  2. vonde vette;
    Døme
    • trollskap og jotnar var på farten
  3. det å vere trollete;
    stygg gjerning;
    fantestykke, ugagn
    Døme
    • gjere trollskap;
    • vere full av trollskap
Artikkelside

trolle 1

trolla

verb

Opphav

av troll

Tyding og bruk

(påverke med å) bruke trolldom (1);
gjere magiske ting;
Døme
  • å kunne trolle;
  • trolle fram noko;
  • trolle bort noko
Artikkelside

svartebok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bok med magiske formular
  2. Døme
    • kommunen står i svarteboka til fylkeskommunen
Artikkelside

signe

signa

verb

Opphav

norrønt signa, frå latin; same opphav som signere

Tyding og bruk

  1. gje lykke eller kraft;
    ynskje velsigning over
    Døme
    • Gud signe deg!
    • signe maten;
    • dei helser og signar arbeidet
  2. i folketru: verne eller lækje med magiske teikn og formlar
    Døme
    • ha ord på seg for både å kunne signe og setje vondt på folk
  3. om katolske forhold: gjere krossmerket over
    Døme
    • signe med vigslevatn
Artikkelside