Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
105 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

  1. dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
    Eksempel
    • øynene hans ble fylt av tårer;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han lo så tårene trillet;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    sørge over;
    gråte
    • mange felte tårer over brannen
  • gråte sine modige tårer
    gråte inderlig
  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte
    • hun er lettrørt og tar ofte til tårene
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

støye

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

lage unødvendig høye lyder;
lage spetakkel;
Eksempel
  • ungene lo og støyet;
  • motoren støyer noe forskrekkelig
  • brukt som adjektiv:
    • en støyende latter;
    • musikken var relativt støyende
Artikkelside

pott

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som potte (1

Betydning og bruk

  1. eldre mål for flytende varer
    Eksempel
    • en pott var 0,9651 liter da metersystemet ble innført
  2. gryte (1) eller lite kar
  3. i spill: sum av penger som er satset på én gang
    Eksempel
    • øke potten;
    • vinne hele potten
  4. pengesum til fordeling
    Eksempel
    • LO fikk en pott som skulle fordeles på forbundene

Faste uttrykk

  • full pott
    beste mulige resultat;
    full uttelling
    • laget fikk full pott på alle tre øvelsene
  • pott og panne
    den som ordner alt
    • han er pott og panne i styret
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    ikke mene alvor;
    skjemte, fjase, tulle
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

smile/le i skjegget

Betydning og bruk

smile eller le for seg selv;
Se: skjegg
Eksempel
  • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
  • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)
Artikkelside

napp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av nappe

Betydning og bruk

  1. lett rykk, særlig av fisk som rykker i et fiskesnøre
    Eksempel
    • vi fisket lenge men fikk ikke et eneste napp;
    • gi et lett napp i båndet hvis hunden går for fort
  2. i overført betydning: interesse, respons, tilslag (1, 3)
    Eksempel
    • han søkte på jobb og fikk napp på første forsøk
  3. i idrett: enkeltseier i kamp om vandrepremie
    Eksempel
    • hun tok sitt tredje napp i vandrepokalen
  4. lo på klær, særlig tråddusker som bli vevd inn eller sydd på

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
Artikkelside

luv 3

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lo (4

Faste uttrykk

  • ta luven fra
    1. gå opp på vindsiden av et seilskip og ta seilvinden fra det
    2. gå forbi;
      overvinne;
      sette i skyggen
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

støye

støya

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  • lage unødvendig høge lydar;
    lage spetakkel;
    Døme
    • ungane lo og støya;
    • motoren støyar heilt forferdeleg
  • brukt som adjektiv:
    • støyande lått;
    • musikken var skrekkeleg støyande
Artikkelside

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

dyffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå nederlandsk; etter namnet på byen Duffel i Belgia

Tyding og bruk

  1. tjukt ulltøy med halvlang lo (1, 2)
  2. halvlang frakk laga av dyffel (1);
    Døme
    • ta på seg dyffelen og gå ut
Artikkelside

handlingsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program med konkrete planar for dei handlingane som skal til for å nå eit visst mål, særleg innan politikk;
til skilnad frå prinsipprogram
Døme
  • eit nytt handlingsprogram for fiskeria;
  • LO skal vedta nytt handlingsprogram
Artikkelside

venstreside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ofte i bunden form eintal: venstre side av noko
    Døme
    • venstresida av vegen;
    • venstresida i forsvaret svikta
  2. radikal del eller fløy i eit parti, ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • høyre til på venstresida;
    • ei samla venstreside;
    • venstresida i LO
Artikkelside

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
Artikkelside

napp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nappe

Tyding og bruk

  1. lett rykk, særleg av fisk som nappar i eit snøre
    Døme
    • vi fekk endeleg napp etter mange timar med fisking;
    • gje eit lett napp i bandet til hunden
  2. i overført tyding: interesse, respons, tilslag (1, 4)
    Døme
    • han søkte på jobb og fekk napp på første forsøket
  3. i idrett: einskild siger i kamp om vandrepremie
    Døme
    • ta det tredje nappet sitt i vandrepokalen
  4. lo på klede, særleg trådduskar som blir vovne inn eller sydde på

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    rykkevis, ujamt
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i
Artikkelside

luv 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som lo (6

Tyding og bruk

side av fartøy som vender mot vinden

Faste uttrykk

  • ta luven frå
    1. gå opp på vindsida av eit seglskip og ta seglvinden frå det
    2. gå forbi;
      vinne over;
      setje i skuggen
Artikkelside