Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
391 treff

Bokmålsordboka 186 oppslagsord

undervise

verb

Opphav

etter lavtysk ‘vise til rette’

Betydning og bruk

formidle kunnskap til;
lære
Eksempel
  • undervise i fransk;
  • hun underviser studentene i grammatikk
Artikkelside

tallforståelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forståelse av og kunnskap om tallsystem, regning og grunnleggende matematikk
Eksempel
  • mangle grunnleggende tallforståelse
Artikkelside

tørste 2

verb

Opphav

norrønt þyrsta

Betydning og bruk

  1. trenge væske
    Eksempel
    • de tørster i varmen;
    • etter all saltmaten tørstet de etter vann
  2. i overført betydning: ha lyst på;
    lengte
    Eksempel
    • tørste etter suksess;
    • folk tørster etter kunnskap
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr jamfør hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som står eller hviler fast og godt;
    til forskjell fra ustø, vaklende
    Eksempel
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell;
    • her må en være både nøye og stø på hånden
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. pålitelig og solid;
    Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. med god kunnskap eller ferdighet;
    Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • elevene var blitt ganske stø på matlaging
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

vankunne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van-

Betydning og bruk

mangel på kunnskap;
Eksempel
  • gjøre noe i vankunne
Artikkelside

vankundig

adjektiv

Opphav

norrønt vankunnigr; av van-

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;
som ikke har kjennskap til noe;
Artikkelside

vankundighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

mangel på kunnskap;
Artikkelside

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode opptrer på;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner
Artikkelside

formidle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og middel (1

Betydning og bruk

  1. være mellomledd for;
    hjelpe til å skje;
    Eksempel
    • formidle arbeid;
    • de ble tatt i å formidle falske pass;
    • byrået har formidlet arbeidskraft i en årrekke
    • brukt som adjektiv
      • ha en formidlende rolle;
      • et formidlende organ
  2. dele videre kunnskap eller informasjon;
    forklare noe for andre på en pedagogisk måte;
    Eksempel
    • formidle budskapet på en god måte
Artikkelside

Nynorskordboka 205 oppslagsord

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
    • brukt som substantiv:
      • løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå
Artikkelside

talforståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forståing av og kunnskap om talsystem, rekning og grunnleggjande matematikk
Døme
  • kartlegging av lesedugleik og talforståing
Artikkelside

undervise

undervisa

verb

Opphav

etter lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

formidle kunnskap til;
lære
Døme
  • undervise elevane;
  • han underviser i fysikk
Artikkelside

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. evne til å kjenne (2, 2);
    Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren
Artikkelside

encyklopedi, ensyklopedi

substantiv hankjønn

Uttale

ensyklopediˊ eller  angsyklopediˊ

Opphav

gjennom latin; frå gresk ‘opplæring som omfattar heile krinsen av vitskapar’

Tyding og bruk

stort oppslagsverk som i alfabetisk rekkjefølgje gjev ei omfattande oversikt over kunnskap på fleire fagområde;
Artikkelside

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Tyding og bruk

  1. som har god kunnskap;
    som er dyktig
    Døme
    • kunnig i lovene
  2. Døme
    • gjere noko kunnig
Artikkelside

seterbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

Døme
  • ha kunnskap om seterbruk i Noreg i eldre og nyare tid
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf

Tyding og bruk

  1. i kortspel: stikke (2, 9) med eit trumfkort (1);
    spele trumf (1)
  2. i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
    Døme
    • trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • dei trumfar seg til å bli med
  3. i overført tyding; overgå (1)
    Døme
    • kunnskap trumfar alt
Artikkelside

trudom

substantiv hankjønn

Opphav

av tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. religiøs overtyding;
    Døme
    • halde fast ved trudomen;
    • framande trudomar
  2. vedteken sanning om noko ein ikkje har objektiv kunnskap om

Faste uttrykk

  • i trudom
    som ikkje er tenkt å gjerast vidare kjend;
    i trumål
    • seie noko i trudom
Artikkelside