Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
66 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Eksempel
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Eksempel
    • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet
Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • snekkeren hogg til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

laglig, lagelig

adjektiv

Opphav

norrønt lagligr; av lag

Betydning og bruk

passende, høvelig, bekvem
Eksempel
  • finne et laglig sted for plassering av den nye skolen;
  • håpe på laglig vær
  • brukt som adverb
    • en laglig stor agurk

Faste uttrykk

  • stå laglig til for hogg
    stå beleilig til for angrep eller kritikk
Artikkelside

stikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stikke (2, påvirket av tysk Stich

Betydning og bruk

  1. rask, skarp og kortvarig påvirkning av noe spisst
    Eksempel
    • hogg og stikk;
    • kjenne et stikk i hjertet
  2. merke eller sår etter noe spisst
    Eksempel
    • stikkene klødde
  3. Eksempel
    • et gammelt stikk
  4. knute som er knyttet slik at den er lett å løse
  5. ondsinnet bemerkning
    Eksempel
    • hun kom med et lite stikk til kritikerne
  6. i kortspill: kort som etter hvert utspill tas inn
    Eksempel
    • ta alle stikkene

Faste uttrykk

  • holde stikk
    vise seg å være riktig;
    slå til (6)
    • prognosene holder stikk
  • ta siste stikk
    gå av med seieren
Artikkelside

på hogg og belegg

Betydning og bruk

Se: hogg
  1. så vidt
  2. uten plan;
    tilfeldig
    Eksempel
    • det gikk på hogg og belegg
Artikkelside

like bort i/borti hogget

Betydning og bruk

like i nærheten;
Se: hogg
Eksempel
  • rett bort i hogget der går du til venstre;
  • de bor like borti hogget her
Artikkelside

sporenstreks

adverb

Opphav

etter tysk, opprinnelig ‘i full galopp’, av eldre tysk Spornstreich ‘hogg med sporene’

Betydning og bruk

med en gang;
Eksempel
  • vi dro sporenstreks hit
Artikkelside

skifte 2

verb

Opphav

norrønt skipta

Betydning og bruk

  1. ta i stedet for noe annet;
    Eksempel
    • skifte bosted;
    • ansiktet skifter farge;
    • han skiftet skjorte
  2. kle seg om
    Eksempel
    • jeg må hjem og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
  4. gi hverandre gjensidig;
    Eksempel
    • skifte hogg;
    • skifte øyekast
  5. fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
    Eksempel
    • skifte et bo
  6. endre seg, veksle
    Eksempel
    • været skiftet alt i ett
    • brukt som adjektiv:
      • skiftende bris;
      • et skiftende landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
  • skifte ham
    2. helt forandre utseende eller vesen
      • bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
  • skifte på
    bytte på (å gjøre noe)
  • skifte roret
    legge roret over til motsatt side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • skifte ut
    bytte ut, fornye
Artikkelside

plage 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
  • gikta var hans store plage;
  • hun er en plage for sine omgivelser

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykke ergelse
Artikkelside

hogg 2, hugg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Betydning og bruk

  1. det å hogge en enkelt gang
    Eksempel
    • et hogg med sverdet;
    • kløyve kubben med ett hogg;
    • ormen lå klar til hogg
  2. hakk eller sår etter hogg (2, 1)
    Eksempel
    • hogget sluttet å blø
  3. Eksempel
    • få hogg;
    • gi en hogg

Faste uttrykk

  • på hogg og belegg
    1. så vidt
    2. uten plan;
      tilfeldig
      • det gikk på hogg og belegg
  • stå laglig til for hogg
    stå beleilig til for angrep eller kritikk
  • være på hogget
    være konsentrert og energisk;
    være på offensiven
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

banehogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt banahǫgg; av bane (2

Tyding og bruk

hogg (1) som valdar døden
Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

hjelm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjalmr; samanheng med hylje

Tyding og bruk

  1. hovudplagg av hardt materiale som vernar mot hogg, slag, støyt og liknande
    Døme
    • i mange yrke er det påbode å bruke hjelm;
    • soldaten hadde hjelm på seg
  3. kornstakk med tak;
    òg om berre taket
  4. Døme
    • det er ein stygg hjelm over han;
    • han har ein hjelm attpå faren
Artikkelside

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spist;
    Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. vondsinna kommentar
    Døme
    • han kom med eit stikk til kritikarane
  6. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
    • rykta held stikk
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren
Artikkelside

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga
Artikkelside

plage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
  • gikt og andre plager;
  • ho var ei plage for andre

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykkje forarging
Artikkelside

lagleg

adjektiv

Opphav

norrønt lagligr; av lag

Tyding og bruk

  1. høveleg, passeleg, tenleg
    Døme
    • finne ein lagleg stad å stoppe på;
    • håpe på godt og lagleg vêr
    • brukt som adverb
      • ein lagleg stor kjepp
  2. omgjengeleg, grei
    Døme
    • ein god og lagleg granne

Faste uttrykk

  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
Artikkelside

hogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Tyding og bruk

  1. det å hogge éin gong
    Døme
    • eitt hogg var nok til å kløyve kubben;
    • eit hogg med sverdet;
    • ormen låg klar for hogg
  2. stad der det er hogge;
    hakk eller sår etter hogg (1)
    Døme
    • hogget slutta å blø;
    • ein kan sjå gårer i hogget på furua
  3. Døme
    • få hogg;
    • gje hogg
  4. område der det er hogge skog

Faste uttrykk

  • like bort i/borti hogget
    like i nærleiken
    • rett bort i hogget der går du til venstre;
    • dei bur like borti hogget her
  • på hogg og belegg
    1. så vidt
    2. utan plan;
      tilfeldig
      • det gjekk på hogg og belegg
  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
  • vere på hogget
    vere konsentrert og energisk;
    vere på offensiven
Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full
Artikkelside

gordisk

adjektiv

Opphav

etter namnet på oldtidsbyen Gordion i Frygia

Faste uttrykk

  • gordisk knute
    etter segna om Aleksander den store, som hogg over ein innvikla knute: innvikla oppgåve som kan løysast på ein uventa og resolutt måte
Artikkelside