Avansert søk

6735 treff

Bokmålsordboka 3221 oppslagsord

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Betydning og bruk

  1. avkom av dyr
    Eksempel
    • purka fikk 16 unger
  2. avkom av menneske;
    Eksempel
    • ungen deres er to år;
    • ha stua full av unger;
    • ungene lekte på loftet

ungdomsparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk organisajon for ungdom som er tilknyttet et politisk parti
Eksempel
  • Høyres ungdomsparti;
  • ungdomsspartiet vil ha en ny diskusjon om oljeleting

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig;
    • det blir roligere vær i morgen
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt;
    • albumets roligste låter er også de beste
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi

eiesyk, eiesjuk

adjektiv

Betydning og bruk

som veldig sterkt vil eller krever å få ha noen for seg selv, særlig kjæreste;
Eksempel
  • eksen hennes kunne både være dominerende og eiesyk

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Betydning og bruk

virkning der et bilde eller en flate som kun har dimensjonene lengde og bredde, gjennom bruk av skygger, farger eller lignende også ser ut til å ha dybde;
Eksempel
  • en film med påkostede 3D-effekter;
  • maleriet skaper en tydelig 3D-effekt

ungdomsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. arbeid blant ungdom
    Eksempel
    • forebyggende ungdomsarbeid
  2. (kunstnerisk) arbeid (3) noen har gjort i ungdommen;
    Eksempel
    • komposisjonen er et ungdomsarbeid
  3. arbeid utført av personer mellom 15 og 18 år
    Eksempel
    • reglene for ungdomsarbeid sier at ungdom ikke kan ha nattarbeid

ungdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ung
    Eksempel
    • ha ungdommens friskhet
  2. tidsrom da en er ung
    Eksempel
    • det skjedde i hans ungdom
  3. ung person
    Eksempel
    • være så spenstig som en ungdom;
    • møte to ungdommer
  4. brukt som samlebetegnelse for unge mennesker
    Eksempel
    • et tilbud til barn og ungdom;
    • ungdommen samlet seg utenfor kjøpesenteret;
    • reiserabatt for ungdom under 26 år

gjøre underverker

Betydning og bruk

ha svært god virkning;
Eksempel
  • medisinen gjorde underverker

underverk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. utrolig gjerning;
    Eksempel
    • helgenen gjorde mange underverk
  2. fantastisk skaperverk
    Eksempel
    • naturens underverk;
    • verdens sju underverker i hellenistisk tid

Faste uttrykk

  • gjøre underverker
    ha svært god virkning
    • medisinen gjorde underverker

Nynorskordboka 3514 oppslagsord

akterspegel

substantiv hankjønn

Opphav

av akter og spegel

Tyding og bruk

  1. tverr akterende på somme båttypar
  2. i overført tyding: bakende (2)
    Døme
    • ha ein stor akterspegel

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar;
    • du blir berre rarare med åra;
    • det er den raraste filmen eg har sett
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

zest

substantiv hankjønn

Uttale

sest

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

skal av sitrusfrukt, brukt som smakstilsetning
Døme
  • ha i saft og zest frå ein sitron

eigesjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som veldig sterkt vil eller krev å få ha nokon for seg sjølve, særleg kjærast;
Døme
  • ha ein kontrollerande og eigesjuk kjærast

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

verknad der eit bilete eller ei flate som berre har dimensjonane lengd og breidd, gjennom bruk av skuggar, fargar eller liknande også ser ut til å ha djupn;
Døme
  • ein film med overraskande 3D-effektar;
  • biletet gjev ein tydeleg 3D-effekt

tallerkheis, tallerkenheis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skiheis der skiløparen blir trekt langs bakken ved å ha ei rund plate som er festa til eit skitrekk, mellom beina;

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ha ungdoms mot
  2. tidsrom da ein er ung
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom var det slik
  3. ung person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar
  4. brukt som samlenemning for unge menneske
    Døme
    • ungdomen i bygda;
    • tilbod til barn og ungdom

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Tyding og bruk

  1. som har nokså låg alder;
    som er mellom barn og fullvaksen
    Døme
    • eit ungt miljø;
    • ei ung kvinne;
    • han er ung og urøynd;
    • vere ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • dei unge vaksne
    • brukt som substantiv:
      • både unge og gamle har møtt fram
  2. som gjeld livsfase for personar i nokså låg alder
    Døme
    • slå igjennom i ung alder;
    • i mine unge dagar;
    • ha røynt mykje i sitt unge liv
  3. som særpregar ungdom;
    ungdommeleg
    Døme
    • vere ung og sprek;
    • vere ung av sinn
  4. om person: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå av med pensjon;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personar som høyrer til ein ny generasjon
    Døme
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
  6. om vokster, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ung