Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
    jamfør skåren
    Eksempel
    • skjære brød;
    • skjære åkeren;
    • skjære noe ut i tre;
    • skjære seg med kniv;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • hun skjærer av et stykke;
    • han skar vekk skallet;
    • magen på fisken ble skåret opp
  2. Eksempel
    • skjære hester
  3. gni, gnisse
    Eksempel
    • skjære tenner
  4. fare med voldsom bevegelse
    Eksempel
    • skjære i vei;
    • bilen skar ut av veien
  5. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengende;
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
  7. virke blendende
    Eksempel
    • lyset skar i øynene
  8. Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • skjære i
    sette i gang
    • han skar i å gråte
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skjære klar
    gå fri;
    unngå
    • de prøver å skjære klar trøbbel;
    • hun skjærer klar av kritikken
  • skjære ned på
    redusere, særlig utgifter
  • skjære seg
    1. briste, sprekke
      • melka skar seg;
      • motoren skar seg;
      • stemmen skar seg
    2. slå feil, gå i stå
      • opplegget skar seg
    3. ta en viss retning
      • skiene skar seg ned i snøen;
      • båten skjærer seg fram i bølgene;
      • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  • skjære til
    forme
    • skjære til treplater
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet

valke

verb

Opphav

norrønt valka ‘drive fram og tilbake’

Betydning og bruk

gni eller stampe vått ulltøy for å få det til å filtre seg sammen slik at det blir tettere og sterkere;
Eksempel
  • valke vadmel

sette inn

Betydning og bruk

Se: inn, sette
  1. plassere under tak
    Eksempel
    • sette inn sykkelen
  2. fengsle
    Eksempel
    • de ble satt inn for fyll og bråk
  3. plassere, montere
    Eksempel
    • sette inn nye vinduer
  4. plassere på konto
    Eksempel
    • sette inn penger i banken
  5. la komme på trykk
    Eksempel
    • sette inn en annonse i avisen
  6. gni og få til å blande seg
    Eksempel
    • sette inn garnet med farger;
    • sette inn med olje
  7. begynne med stor kraft eller intensitet
    Eksempel
    • uværet setter inn;
    • stormen satte inn for alvor
  8. bidra med
    Eksempel
    • sette inn tiltak;
    • sette alle krefter inn;
    • de satte inn letemannskaper
  9. lage mål
    Eksempel
    • han satte inn et mål

smøre

verb

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Betydning og bruk

  1. stryke eller gni utover
    Eksempel
    • smøre smør på brødskiva;
    • han smører matpakke;
    • hun smurte salve på såret
  2. sette inn med smurning
    Eksempel
    • smøre ski;
    • smøre seg inn med solkrem
  3. ha smøremiddel på
    Eksempel
    • smøre en lås
  4. denge, jule, slå
    Eksempel
    • smøre noen opp;
    • smøre til noen
  5. Eksempel
    • dørvakten måtte smøres litt før vi slapp inn
  6. lage noe i en fart
    Eksempel
    • smøre sammen et maleri;
    • han smurte opp hytta i en fart

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smøre seg bort
    ha på feil skismurning
  • smøre seg med tålmodighet
    være tålmodig
    • du får smøre deg med tålmodighet så lenge
  • smøre tjukt på
    overdrive
  • smøre tynt utover
    fordele til så mange mottakere at det blir lite på hver
    • midlene blir smurt tynt utover på mange mottakere

såpe inn

Betydning og bruk

gni inn med såpe;
Se: såpe
Eksempel
  • såpe seg inn;
  • hun prøvde å såpe inn katten;
  • da jeg hadde såpet inn håret, ringte det på døra

såpe 2

verb

Betydning og bruk

gni med såpe (1, 1) for å gjøre noe rent

Faste uttrykk

  • såpe inn
    gni inn med såpe
    • såpe seg inn;
    • hun prøvde å såpe inn katten;
    • da jeg hadde såpet inn håret, ringte det på døra

søvn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Betydning og bruk

  1. fysisk og mental hviletilstand der en lukker øynene;
    det å sove (1)
    Eksempel
    • ligge i dyp søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekke noen av søvnen;
    • bli rykket ut av søvnen av vekkerklokka;
    • jeg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levende organismer) med nedsatt aktivitet, stopp i vekst og nedsatte livsfunksjoner;
  3. materie en får i øyekroken når en sover
    Eksempel
    • søvnen klistret seg til øyevippene;
    • pirke søvnen ut av øyekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
  • falle i søvn
    gå fra våken til sovende tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av øynene
  • i søvne
    mens en sover;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • hun går omkring som i søvne

gni det inn

Betydning og bruk

stadig gjenta noe som er ubehagelig for mottageren;
Se: gni
Eksempel
  • må du virkelig gni det inn?

gni seg i øynene

Betydning og bruk

ikke tro det en ser;
Se: gni

skure

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gni hardt mot noe;
Eksempel
  • skure et gulv;
  • båten skurte mot steinene

Faste uttrykk

  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt

Nynorskordboka 67 oppslagsord

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: skjera

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • dei skjer vekk skorpene;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    1. breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    2. slå feil
      • opplegget skar seg
    3. ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

valke

valka

verb

Opphav

norrønt valka ‘drive fram og attende’

Tyding og bruk

gni eller stampe vått ulltøy for å få det til å filtre seg saman slik at det blir tettare og sterkare;
Døme
  • valke vadmål

gnure

gnura

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnure av seg huda;
    • gnure sund kornet;
    • ho gnura andletet ned i puta
  2. Døme
    • spørsmålet hadde lege og gnura ei stund
  3. Døme
    • han sit heime og gnurar

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: gnika, gnikka

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: gnaga

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: ama

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  1. drive, skunde (på);
  2. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte

tjåke

tjåka

verb

Opphav

jamfør norrønt þjákaðr ‘utmatta’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tjåke ut kleda sine
  2. arbeide keiveleg og utan at det monar stort
  3. ta opp att på ein trøyttande måte

gniten

adjektiv

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

smørje 2

smørja

verb
kløyvd infinitiv: smørja

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Tyding og bruk

  1. gni eller stryke utover
    Døme
    • smørje smør på brødskiva;
    • ho smør matpakke til ungane;
    • smørje salve på såret
  2. setje inn med smurning
    Døme
    • smørje ski;
    • smørje seg inn med solkrem
  3. ha smørjemiddel på
    Døme
    • smørje ein lås
  4. dengje, jule, slå
    Døme
    • smørje nokon opp;
    • smørje til nokon
  5. Døme
    • vi måtte smørje dørvakta før vi slapp inn
  6. lage noko i ein fart
    Døme
    • smørje opp eit gjerde i ein fei;
    • smørje saman eit målarstykke

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smørje seg bort
    ha på feil skismurning
  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • smørje tynt utover
    fordele til så mange mottakarar at det blir lite på kvar
    • midla blir smurde tynt utover på mange mottakarar