Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
59 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
utsettelse
substantiv
hankjønn
utsetting
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
utsette
(1)
;
utsatt frist
Eksempel
han fikk
utsettelse
til tirsdag med å levere regnskapet
;
stadige
utsettelser
i saksbehandlingen
Artikkelside
utgått
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke lenger er gyldig
Eksempel
en utgått frist
;
utgåtte avtaler
som er slitt ut etter mye bruk
Eksempel
utgåtte sko
som har gått over
holdbarhetsdatoen
Eksempel
utgåtte varer
Artikkelside
sen
3
III
,
sein
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seinn
Betydning og bruk
som tar lang tid
;
langsom
(2)
,
treg
(1)
Eksempel
sene bevegelser
;
et
sent
arbeid
brukt som adverb:
hun går sent ned bakken
;
utviklingen går sent
som lar vente på seg
;
som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
Eksempel
være en halv time for
sen
;
potetene er
sene
i år
;
toget er sent
brukt som adverb:
hun kommer ofte for sent til avtaler
;
han står aldri opp sent
som krever lang voksetid
Eksempel
en type sene jordbær
;
sene poteter
som skjer etter noe annet i tid
;
som skjer mot slutten av en periode
Eksempel
sene kvelder
;
sen steinalder
brukt som adverb:
sent på ettermiddagen
brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt
;
som har skjedd nylig
Eksempel
de senere ukene har temperaturen bedret seg
;
de senere filmene hans er de beste
brukt som adverb:
senere i dag
;
fem uker senere
;
han kom senere enn vi planla
brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke
;
sist
Eksempel
de seneste årene har utviklingen stagnert
;
har du lest den seneste boka hans?
brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt
;
med siste frist
Eksempel
svaret må være inne senest fredag
;
resultatene kommer senest i morgen
Faste uttrykk
før eller senere
på et eller annet tidspunkt
;
før eller siden
før eller senere må det gå bra
ikke være sen om
være snar eller rask til
hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
noe en sent vil glemme
noe en aldri kommer til å glemme
denne ferien var noe jeg sent vil glemme
;
en togtur de sent vil glemme
sen i vendingen
som reagerer eller beveger seg langsomt
;
treg
(1)
spilleren er for sen i vendingen
;
hun var ikke sen i vendingen
sent og tidlig
til stadighet
;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig
Artikkelside
preklusivt proklama
Betydning og bruk
offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist
;
Se:
preklusiv
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
3
III)
Betydning og bruk
som kommer til slutt
Eksempel
gå
siste
året på skolen
;
jeg trodde min
siste
time var kommet
;
siste
frist
;
sende en
siste
hilsen
brukt som
substantiv
:
han har vært syk i det
siste
som utgjør resten av noe
Eksempel
røyke
siste
tobakken
dårligst, lavest
Eksempel
siste
sort
nærmest foregående
;
forrige
Eksempel
sist
uke
;
sist
vinter
;
takk for ditt
siste
brev
Faste uttrykk
de siste ting
forhold som gjelder døden og livet etter døden eller som gjelder endetiden
den siste til å
den som har minst grunn til å
jeg skal være den siste til å kritisere
legge siste hånd på noe
avslutte noe
legge siste hånd på verket
ligge på det siste
være nær ved å dø
;
ligge for døden
synge på siste verset
nærme seg slutten
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
, opprinnelig kausativ av
sitja
Betydning og bruk
plassere noe eller noen på et sted
Eksempel
sette barnet på fanget
;
sette
maten på bordet
;
sette alt på plass
;
sette
penger i banken
;
de setter skoene i gangen
;
hun setter hesten på stallen
;
han satte fra seg en pakke
;
han ble satt i fengsel
;
sette
navnet sitt under noe
få eller føre i en viss stilling eller tilstand
Eksempel
sette
døra på gløtt
;
de setter fyr på bålet
;
sette noen på glid
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette sinnene i kok
lage, danne
Eksempel
sette
flekk på duken
;
han setter en deig
;
hun har satt musikk til et dikt
plante
Eksempel
sette poteter
tilføre, gi
Eksempel
sette vaksine
satse, risikere
Eksempel
sette
alt inn på noe
i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
få til å begynne
;
begynne (brått)
Eksempel
sette
i gang
;
sette folk i arbeid
;
sette etter noen
;
de setter på sprang
;
hun satte i å le
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette noen over sundet
lede, føre
Eksempel
sette noen inn i noe
;
sette noen på sporet
hisse, pusse
Eksempel
sette hunden på noen
verdsette, vurdere
Eksempel
sette eiendommen til ti millioner
;
sette noen høyt
bestemme, avtale
Eksempel
sette
noe ut av kraft
;
sette
en frist
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette noen til en jobb
;
de riktige personene ble satt på saken
la tre i funksjon
Eksempel
møtet er satt
Faste uttrykk
bli satt ut
bli sjokkert og handlingslammet
hun ble satt ut da hun hørte grunnen
sett at
tenk om, enn om
sett at det er sant
;
sett at det gikk galt
sette av
legge til side
;
spare
sette av tid
;
sette av penger
sette barn på
gjøre gravid
sette barn til verden
få barn
;
føde
sette etter noen
fare, løpe etter noen
sette fast
feste
sette noe fast
arrestere
målbinde
han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
sette fram
bære fram
sette fram stoler
hevde
sette fram et krav
sette i
ytre seg med kraft
sette i et skrik
sette i brann
sette fyr på
;
tenne på
de raserte bygninger og satte biler i brann
;
sette huset i brann
framkalle intense følelser
en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann
;
framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
sette i scene
planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
sette i gang
kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
sette i verk
få i gang
;
realisere
sette i
verk
et tiltak
sette igjen
gå fra
;
etterlate
han satte igjen sykkelen bak huset
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni og få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
uværet setter inn
;
stormen satte inn for alvor
bidra med
sette inn tiltak
;
sette alle krefter inn
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke
eller lignende
)
sette ned
minske
sette ned prisene
utnevne
sette ned en komité
sette opp
stille opp
sette opp et gjerde
;
sette opp en plakat
skrive
sette opp en liste
;
sette opp et dokument
heve, øke
sette opp prisene
feste opp
sette opp håret
vise
sette opp en fornærmet mine
sette i scene
(1)
sette opp et teaterstykke
sette over
plassere på ovn for å koke noe
sette over potetene
endre forbindelseslinje
sette over til studio
sette over styr
bruke ukontrollert mye
;
sløse, ødsle bort
sette pris på
verdsette, like
;
sette høyt
sette på
få til å virke
sette på lyset
velge ut (husdyr) til avl
sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
sette på ende
lage oppstyr
;
rote
sette huset på ende
;
begivenheten satte byen på ende
sette på gata
gjøre husløs
;
si opp (leietaker)
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette sammen
få til å passe sammen
sette sammen et lag
sette seg
plassere kroppen i sittende stilling
sette seg ned
;
sette seg i sofaen
;
han setter seg på en benk
;
hun satte seg inn i bilen
;
de har satt seg til bords
få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
sette seg i gjeld
;
sette seg høye mål
begynne, komme i gang
toget satte seg i bevegelse
danne seg
det satte seg verk i såret
bli fast
fyllingen må få tid til å sette seg
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg fore
bestemme seg for
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
sette seg på bakbeina
protestere (kraftig), stritte imot
partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
sette skrekk i
skremme
sette ut
slippe ut
;
spre
sette ut et rykte
plassere ut i naturen for å øke bestanden
sette ut yngel
plassere fangstredskap
sette ut garn
overlate oppdrag til andre
sette ut prosjektet
sette ut av spill
tvinge (en motstander) til å gi opp
sette ut i livet
realisere en plan
;
sette i verk
Artikkelside
preklusiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
prekludere
Faste uttrykk
preklusivt proklama
offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist
Artikkelside
utsjekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
sjekk
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
sjekke ut
(1)
;
utsjekking
Eksempel
frist for utsjekk fra hotellet er klokka tolv
Artikkelside
tegningsfrist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frist for å
tegne
(5)
aksjer
eller lignende
Artikkelside
svarfrist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frist for å gi
svar
(1)
Eksempel
svarfristen
er satt til 1. oktober
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
utgått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
1
I)
og
ut
Tyding og bruk
som ikkje lenger er gyldig
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utgått frist
;
redusert pris på utgåtte varer
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
billetten er utgått
;
varene er utgått av handelen
utsliten
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utgått sko
;
utgåtte klede
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
skoen er utgått
;
kleda er utgått
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
som kjem til slutt
Døme
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv:
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet
eller liknande
Døme
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Døme
sist veke
;
takk for siste brevet ditt
Faste uttrykk
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den siste til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
;
liggje for døden
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
sperrefrist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
periode der ein mistar retten til å køyre motoriserte køyretøy
Døme
sjåføren vart idømd ein sperrefrist på to år før han kunne få førarkortet tilbake
tidlegaste frist ein kunngjerar har sett for at eit nyhende kan offentleggjerast
Døme
fleire aviser braut sperrefristen for å kome med tal frå statsbudsjettet
Artikkelside
sein
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seinn
Tyding og bruk
som tek lang tid
;
langsam
(1)
,
trå
(
2
II
, 1)
,
treg
(2)
Døme
seine rørsler
;
ho er ein sein lesar
;
leksikografi er eit seint arbeid
brukt som adverb:
han går seint opp trappa
;
moderniseringa går seint
som lèt vente på seg
;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
vere ein halv time for sein
;
ho åt sein middag
;
påska er sein i år
brukt som adverb:
han kjem for seint på skulen
;
eg står seint opp om lørdagen
som krev lang veksetid
Døme
desse potetene er seine
;
seine pærer
som skjer etter noko anna i tid
;
som skjer mot slutten av ein periode
Døme
ei sein kveldsstund
;
i sein mellomalder
brukt som adverb:
seint på kvelden
brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt
;
som har skjedd nyleg
Døme
ei av dei seinare bøkene til forfattaren
;
dei seinare åra har utviklinga betra seg
brukt som adverb:
seinare i dag
;
ti år seinare
;
eg kom seinare enn planlagt
brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje
;
sist
Døme
dei seinaste åra har staden forandra seg
;
den seinaste målinga viser klar betring
brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt
;
med siste frist
Døme
svaret kjem seinast etter tre veker
;
oppgåva må vere inne seinast fredag
Faste uttrykk
før eller seinare
på eit eller anna tidspunkt
vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
ikkje vere sein om
vere snar til
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
noko ein seint vil gløyme
som ein aldri kjem til å gløyme
denne festen var noko eg seint vil gløyme
;
ei oppleving dei seint vil gløyme
sein i vendinga
som reagerer eller rører seg langsomt
;
treg
(2)
spelaren er for sein i vendinga
;
ho var ikkje sein i vendinga
seint og tidleg
støtt og stendig
;
jamt og ofte
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv:
setja, setta
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
forfalle
forfalla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
bli dårlegare
på grunn av
vanstell
;
gå tilbake
;
øydeleggjast
Døme
la kroppen forfalle
;
huset forfell
ha frist for betaling
;
gå ut
Døme
betale i god tid før fristen forfell
Faste uttrykk
forfalle til
bli avhengig av
Artikkelside
rett tid
Tyding og bruk
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
;
Sjå:
tid
Døme
betal bladpengane i rett tid
Artikkelside
dagbot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bot som ein må betale for kvar dag som går over ein frist før eit pålegg er følgt
eller
ein kontrakt er oppfylt
Døme
dei som ikkje har gjort jobben, får dagbøter
Artikkelside
lengje
2
II
,
lenge
3
III
lengja, lenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengja
;
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere lang
eller
lengre
;
forlengje
Døme
lengje
ein veg
;
lengje
ein frist
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100