Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    1. på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    2. på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    1. gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    2. gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside

dump 3

adjektiv

Opphav

av tysk dumpf ‘utydelig, uklar’

Betydning og bruk

  1. om lyd: hul, dempet
    Eksempel
    • et dumpt smell;
    • en dump lyd
  2. Eksempel
    • en dump smerte;
    • dump forvirring
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

  1. mengde av ting som ligger spredt eller er plassert uten system;
    Eksempel
    • alt var i et eneste rot;
    • hvem skal rydde i dette rotet?
  2. uryddig tilstand;
    Eksempel
    • det var mye rot og uklarheter i forklaringen;
    • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

herlig

adjektiv

Opphav

av lavtysk herlik, av middelhøytysk her ‘fornem’, beslektet med herre (1; jamfør også norrønt harðla ‘mye, svært’

Betydning og bruk

  1. praktfull, strålende, vidunderlig
    Eksempel
    • et herlig vær;
    • et herlig måltid;
    • ha en herlig ferie;
    • verdens herligste unge;
    • hun er et herlig menneske
    • brukt som adverb
      • det smakte herlig;
      • han er så herlig endefram
  2. ordentlig (3), kraftig;
    stor
    Eksempel
    • få en herlig omgang juling;
    • det rådde en herlig forvirring
Artikkelside

blande kortene

Betydning og bruk

skape forvirring eller uklarhet;
Artikkelside

skuddermudder

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig etter tysk Schutt und Moder ‘avfall og råttenskap’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det ble mye skuddermudder og rot

Faste uttrykk

  • gå i skuddermudder
    gå over styr
Artikkelside

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    1. slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    2. gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside

blande 2

verb

Opphav

norrønt blanda

Betydning og bruk

  1. helle, røre sammen
    Eksempel
    • blande farger;
    • blande sand og jord;
    • blande mel med sukker og salt
  2. forveksle, gå surr i
    Eksempel
    • blande drøm og virkelighet;
    • gleden var blandet med bekymring

Faste uttrykk

  • blande blod
    slutte, bekrefte et vennskap
  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede
  • blande sammen
    1. røre sammen
      • blande sammen løk, kjøttdeig og krydder
    2. forveksle
      • folk blander sammen de to navnene
  • blande seg
    gå opp i (noe annet)
    • alkohol og vann blander seg
  • blande seg bort i/borti
    bry seg med noe som en ikke har noe med
    • blande seg bort i andres saker;
    • han blandet seg borti det meste
  • blande seg inn
    bry seg;
    involvere seg
    • mange er redd for å blande seg inn;
    • han blandet seg inn i diskusjonen
  • blande ut
    tilsette (særlig for å fortynne)
    • blande ut konjakken med vann
Artikkelside

babelsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller kommer fra oldtidsbyen Babylon

Faste uttrykk

  • babelsk forvirring
    stor (språklig) forvirring; overveldende ståk (særlig av prat)
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

  1. mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system;
    Døme
    • sjå dette rotet!
    • eg likte ikkje rot og støy;
    • alt var i eit einaste rot
  2. uryddig tilstand;
    Døme
    • det har vore mykje rot og tabbar i denne saka
Artikkelside

tulleskap, tullskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fortulla tilstand, forvirring, ørske
  2. tåpelege eller merkelege påfunn;
    toskeskap;
    fjas, tøys, spøk
    Døme
    • kva er dette for tulleskap?
Artikkelside

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: skapa

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    1. gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    2. gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz
Artikkelside

babelsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller kjem frå oldtidsbyen Babylon

Faste uttrykk

Artikkelside

panikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , opphavleg ‘redsle som guden Pan valdar’

Tyding og bruk

brå, sterk og sanselaus redsle;
brå redsle og forvirring
Døme
  • rømme i panikk;
  • han vart gripen av panikk;
  • det braut ut panikk om bord
Artikkelside

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse eller  psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Tyding og bruk

  1. alvorleg psykisk forstyrring med brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
  2. uroleg sinnstilstand i ei gruppe som gjer henne sterkt mottakeleg for suggesjon
    Døme
    • det oppstod ein kollektiv psykose i forsamlinga
Artikkelside

psykoseliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for alvorlege psykiske lidingar som er kjenneteikna av brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
Artikkelside

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen
Artikkelside

omgrepsforvirring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulik tolking av eit omgrep (1); jamfør forvirring
Døme
  • omgrepsforvirring er ofte årsak til usemje i politikken
Artikkelside