Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • munnen står ikke
    snakker hele tiden
    • munnen stod ikke på barnet hele kvelden
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

vandrehistorie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

historie (6) som gir seg ut for å være sann, selv om den ofte ikke er det, og som sprer seg ved at den blir fortalt videre fra person til person
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • jeg hører en bil komme;
    • har du hørt denne sangen før?
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    1. ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    2. ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    1. være en del av;
      tilhøre (2)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    2. passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

tegneserie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

historie fortalt ved hjelp av tegninger og korte tekster
Eksempel
  • de likte å lese tegneserier om kvelden
Artikkelside

bestemme/fortelle/vise hvor skapet skal stå

Betydning og bruk

være den som bestemmer;
Se: skap
Eksempel
  • sjefen bestemmer hvor skapet skal stå;
  • å bli fortalt hvor skapet skal stå;
  • veteranene viser hvor skapet skal stå
Artikkelside

gå fra munn til munn

Betydning og bruk

bli fortalt fra den ene til den andre;
Se: munn
Artikkelside

skap 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk schap

Betydning og bruk

  1. oppbevaringsmøbel, oppbevaringsrom (med hyller og dører)
    Eksempel
    • rommet har to små skap;
    • lete i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger om det å holde noe hemmelig;
    i ord som skapdranker og skaphomse

Faste uttrykk

  • bestemme/fortelle/vise hvor skapet skal stå
    være den som bestemmer
    • sjefen bestemmer hvor skapet skal stå;
    • å bli fortalt hvor skapet skal stå;
    • veteranene viser hvor skapet skal stå
  • komme ut av skapet
    stå åpent fram med noe en har holdt hemmelig
Artikkelside

sjel

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk eller gammelfrisisk

Betydning og bruk

  1. åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville;
    Eksempel
    • få ro i sjelen;
    • legge hele sin sjel i noe
  2. åndelig del av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
    Eksempel
    • be for sin sjels frelse;
    • sverge ved sin sjels salighet
  3. person eller produkt som får i gang noe (handling eller følelser)
    Eksempel
    • være sjelen i et foretakende;
    • diktene hans mangler sjel
  4. menneske, individ
    Eksempel
    • være en enkel sjel;
    • jeg har ikke fortalt en sjel om dette

Faste uttrykk

  • en sjel og en skjorte
    person uten eiendeler
  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • ikke en levende sjel
    ikke et eneste menneske;
    ingen
    • det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • to sjeler og en tanke
    det at to tenker på det samme
Artikkelside

hakeslipp, hakeslepp

substantiv intetkjønn

Opphav

av hake (1

Betydning og bruk

måpende uttrykk med åpen munn og hengende hake
Eksempel
  • jo mer som blir fortalt, desto større blir hakeslippet

Faste uttrykk

  • få hakeslipp
    bli så overrasket at en måper
    • de får hakeslipp av naturen
  • gi hakeslipp
    overraske
    • bildene har en koloritt som gir hakeslipp
Artikkelside

fortellerkunst, fortellekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunsten å fortelle noe;
måte noe er fortalt på
Eksempel
  • et mesterstykke av fortellerkunst;
  • filmen er fortellerkunst på høyeste nivå
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyrde du kva eg sa?
    • vi høyrer det når trikken passerer;
    • fleire av naboane hadde høyrt smellet frå toppetasjen
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    1. ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    2. ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    1. vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    2. passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

seiast

verb

Opphav

norrønt segjast

Tyding og bruk

bli sagt;
bli fortalt
Døme
  • det kan ikkje seiast om alle;
  • det seiest du ikkje kjem på festen;
  • det sagdest at han hadde reist
Artikkelside

tredjeperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som står utanfor ei sak eller eit tilhøve mellom to personar
    Døme
    • bruke ein nøytral tredjeperson som meklar;
    • det var ein tredjeperson som varsla politiet
  2. synsvinkel frå utsida av ein person eller ein karakter som inneber at pronomen i tredjeperson (3) eller tilsvarande blir brukte
    Døme
    • romanen blir fortalt i tredjeperson;
    • snakke om seg sjølv i tredjeperson
  3. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld korkje avsendaren eller mottakaren
    Døme
    • 'ho' og 'dei' er tredjeperson;
    • skrive noko i 3. person fleirtal
Artikkelside

førsteperson, fyrsteperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. synsvinkel som er knytt til ein eg-person
    Døme
    • snakke om seg sjølv i førsteperson;
    • historia blir fortalt i førsteperson
  2. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld avsendaren eller ei gruppe avsendaren er ein del av
    Døme
    • 'eg’ og ‘vi’ er førsteperson;
    • skrive noko i 1. person eintal
Artikkelside

soge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie

Tyding og bruk

  1. noko som blir fortalt;
    forteljing
    Døme
    • fortelje ei soge frå det verkelege livet
  2. norrøn, særleg islandsk, prosaforteljing med meir eller mindre historisk grunnlag;
  3. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • ein av dei fremste leiarane i soga

Faste uttrykk

  • vere ute av soga
    ikkje lenger vere aktuell;
    vere ferdig (3)
Artikkelside

segn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫgn; av seie

Tyding og bruk

  1. kort (munnleg overlevert) forteljing som gjev seg ut for å vere sann;
    til skilnad frå eventyr (1)
    Døme
    • ei segn frå gamle dagar;
    • det går segner om desse hendingane
  2. noko som blir sagt eller fortalt

Faste uttrykk

  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
Artikkelside

fortelje

fortelja

verb
kløyvd infinitiv: fortelja

Opphav

frå lågtysk, norrønt fyrtelja, jamfør for- (2; samanheng meg tale (1

Tyding og bruk

gje ei munnleg framstilling;
gje att, skildre;
Døme
  • fortelje eit eventyr;
  • fortel meg om det som hende!
  • kven har fortalt det?
  • minnesmerka fortel mykje;
  • ikkje alle historier let seg fortelje
Artikkelside

forteljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fortelje
  2. noko som blir fortalt;
    Døme
    • gamle forteljingar om skrømt;
    • ei forteljing frå kvardagslivet
Artikkelside

attforteljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fortelje att (med eigne ord)
  2. (skriftleg) attgjeving av noko som er fortalt eller opplese for ein
    Døme
    • skrive attforteljing i tysk
  3. tekst til ei attforteljing (2)
Artikkelside

forteljekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kunsten å fortelje noko;
måte noko er fortalt på
Døme
  • glitrande forteljekunst;
  • han var ei oppkome av forteljekunst
Artikkelside