Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

spedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk spedizione; jamfør ekspedere

Betydning og bruk

det å motta og sende varer, sørge for omlasting, tollklarering og lignende for andres regning
Artikkelside

betjene

verb

Uttale

betjeˊne

Opphav

etter tysk bedienen; av tjene

Betydning og bruk

  1. gi service eller hjelp;
    Eksempel
    • betjene kundene;
    • betjene seg selv
  2. ivareta driften;
    Eksempel
    • maskinen er enkel å betjene;
    • ha kompetanse til å betjene utstyret
    • brukt som adjektiv:
      • ei betjent hytte;
      • bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
  3. betale renter og avdrag (på gjeld, lån);
    Eksempel
    • ikke ha større lån enn en kan betjene

Faste uttrykk

  • betjene seg av
    nytte, bruke
Artikkelside

disk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; fra gresk diskos ‘(kaste)skive’

Betydning og bruk

  1. langt, skrankelignende bord i butikk, kafé og lignende
    Eksempel
    • lokalet er innredet med disk, hyller og skuffer
  2. tallerken (som en tar brødet fra ved altergang)
  3. rund, lett konkav skive av plast til å kaste så den svever roterende i lufta;

Faste uttrykk

  • selge over disk
    selge i butikk
    • skal fortsatt selges over disk
  • stå bak disken
    ekspedere i butikk
    • stod bak disken som sin far
Artikkelside

stå bak disken

Betydning og bruk

ekspedere i butikk;
Se: disk
Eksempel
  • stod bak disken som sin far
Artikkelside

dispasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk av dispacciare ‘ekspedere’

Betydning og bruk

utregning og fordeling av kostnadene etter et havari
Artikkelside

ekspeditt

adjektiv

Opphav

fra latin; av ekspedere

Betydning og bruk

Eksempel
  • ekspeditt betjening;
  • alt ble gjennomført på en ekspeditt måte
Artikkelside

ekspedere

verb

Opphav

av latin expedire ‘frigjøre, gjøre ferdig’

Betydning og bruk

  1. gjøre ferdig, ordne (2);
    Eksempel
    • myndighetene må ekspedere saken raskt;
    • det har tatt flere dager å ekspedere vedtaket;
    • postkontoret ekspederer pakken
  2. betjene kunder, pasienter eller lignende
    Eksempel
    • ekspedere en kunde;
    • vente på å bli ekspedert
  3. gjøre det av med;
    kvitte seg med;
    Eksempel
    • målet med spillet er å ekspedere skurken;
    • jeg fikk i oppdrag å ekspedere kona hans
Artikkelside

ekspedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det å ekspedere eller bli ekspedert
    Eksempel
    • ekspedisjon av gods
  2. større ferd med vitenskapelig eller militært formål;
    gruppe med deltakere på en slik ferd
    Eksempel
    • legge ut på en farefull ekspedisjon;
    • en vitenskapelig ekspedisjon;
    • en to måneder lang ekspedisjon i jungelen;
    • en ekspedisjon bestående av fire forskere
  3. avdeling, kontor, rom eller bygg der et foretak eller en organisasjon tar imot publikum
    Eksempel
    • henvend deg i ekspedisjonen
  4. foretak som driver med forsendelse av varer
Artikkelside

offisin

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘verksted’, av opus ‘arbeid’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: verksted for boktrykking
  2. om eldre forhold: rom brukt til å ekspedere kunder i et apotek
Artikkelside

apotektekniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med autorisasjon til å ekspedere, veilede, vaksinere og lignende på apotek
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

postekspedisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å ekspedere post (4, 3)
    Døme
    • butikk med postekspedisjon
  2. om eldre forhold: postteneste på framkomstmiddel, til dømes på tog eller båt
Artikkelside

spedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk spedizione; jamfør ekspedere

Tyding og bruk

det å ta imot og sende varer, syte for omlasting, tollklarering og liknande for andre
Artikkelside

disk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; frå gresk diskos ‘(kaste)skive’

Tyding og bruk

  1. lengre bord, skranke i butikk, kafé og liknande
    Døme
    • sal av kjøt skal gå føre seg ved eigen disk
  2. tallerken (som ein tek brødet av i altargang)
  3. rund, svakt konkav skive av plast til å kaste så ho sviv roterande i lufta;

Faste uttrykk

  • selje over disk
    selje i butikk
    • eignar seg til å selje over disk
  • stå bak disken
    ekspedere i butikk
    • 20 års fartstid i å stå bak disken
Artikkelside

stå bak disken

Tyding og bruk

ekspedere i butikk;
Sjå: disk
Døme
  • 20 års fartstid i å stå bak disken
Artikkelside

ekspedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det å ekspedere eller bli ekspedert
    Døme
    • ekspedisjon av gods
  2. større ferd med vitskapleg eller militært føremål;
    gruppe med deltakarar på ei slik ferd
    Døme
    • leie ein ekspedisjon til Sørpolen;
    • leggje ut på ekspedisjon;
    • ein militær ekspedisjon;
    • ein fransk ekspedisjon med fem medlemer
  3. avdeling, kontor, rom eller bygg der eit føretak eller ein organisasjon tek imot publikum
    Døme
    • arbeide i ekspedisjonen
  4. føretak som driv med sending av varer
Artikkelside

ekspedere

ekspedera

verb

Opphav

av latin expedire ‘gjere ferdig, frigjere’

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, ordne (2);
    Døme
    • ekspedere ei sensitiv sak;
    • nokon må ekspedere alle ordrane som kjem inn;
    • ekspedere ballen i mål;
    • ekspedere pakka rett til mottakaren
  2. betene kundar, pasientar eller liknande
    Døme
    • ekspedere ein kunde;
    • ho ekspederer i ein butikk
  3. gjere det av med;
    kvitte seg med;
    Døme
    • ein leigemordar som skal ekspedere motstandaren;
    • ekspedere tusenvis av sniglar
Artikkelside

ekspeditt

adjektiv

Opphav

frå latin; av ekspedere

Tyding og bruk

Døme
  • ekspeditt servering;
  • eg fekk ekspeditt service
Artikkelside

apotekteknikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med autorisasjon til å ekspedere, rettleie, vaksinere og liknande på apotek
Artikkelside

dispasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av dispacciare ‘ekspedere’

Tyding og bruk

utrekning og fordeling av kostnadene etter eit havari
Artikkelside

betene

betena

verb

Uttale

beteˊne

Opphav

gjennom bokmål betjene; frå tysk bedienen ‘tene, gjere teneste’

Tyding og bruk

  1. yte service, hjelp;
    Døme
    • betene kundane;
    • betene seg sjølv
  2. bruke, passe, stelle med
    Døme
    • maskinen er enkel å betene;
    • ha kompetanse til å betene utstyret;
    • bensinstasjonen er betent frå klokka 7 til klokka 19
    • brukt som adjektiv:
      • ei betent hytte
  3. betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
    Døme
    • betene lån, gjeld
Artikkelside