Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

zoologi

substantiv hankjønn

Opphav

av zoo- og -logi

Betydning og bruk

gren av biologi som gjelder dyr og dyreliv

våtmark

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør mark (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for våte naturtyper med rikt dyreliv, som innsjøer, myr, sumper og grunne sjøområder
Eksempel
  • verne våtmarkene

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

av øde (2

Betydning og bruk

  1. større område med lite nedbør og svært avgrenset vegetasjon og dyreliv
    Eksempel
    • den libyske ørkenen er preget av sanddyner og sletter;
    • polare områder kalles kalde ørkener
  2. i overført betydning: uttørket område
    Eksempel
    • munnen var en ørken
  3. i overført betydning: tom, innholdsløs del av tilværelsen
    Eksempel
    • en åndelig ørken

fjellfauna

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyreliv i fjellet;
jamfør fauna

dyreverden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brukt i bestemt form entall som fellesbetegnelse for alle dyr (1, 1);
    Eksempel
    • i dyreverdenen er det de sterkeste som overlever
  2. dyreliv i et bestemt område eller en bestemt periode;
    Eksempel
    • beskytte truede arter i den australske dyreverdenen

dyreliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • området har et rikt dyreliv
  2. levemåte hos dyr
    Eksempel
    • dyreliv har egenverdi og rettsvern;
    • løvene lever et normalt dyreliv i reservatet

naturbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

utdanningsprogram på videregående skole som gir innblikk i bevaring og bruk av naturressurser knyttet til både planteliv og dyreliv

jungel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra hindi; av sanskrit ‘villmark’

Betydning og bruk

  1. tropisk skog med tett underskog og rikt dyreliv
  2. i overført betydning: uoversiktlig situasjon eller fenomen
    Eksempel
    • en jungel av lover og regler

mangeartet, mangearta

adjektiv

Betydning og bruk

allsidig, mangfoldig
Eksempel
  • et mangeartet dyreliv

Nynorskordboka 12 oppslagsord

zoologi

substantiv hankjønn

Opphav

av zoo- og -logi

Tyding og bruk

grein av biologien som gjeld dyr og dyreliv

våtmark

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mark (1

Tyding og bruk

samnemning for våte naturtypar med rikt dyreliv, som innsjøar, myrar, sumpområde og grunne sjøområde
Døme
  • verne våtmarkene

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk og bokmål; av aud

Tyding og bruk

  1. større område med lite nedbør og som har særs avgrensa vegetasjon og dyreliv
    Døme
    • Sahara er den største og varmaste ørkenen i verda;
    • polare område blir kalla kalde ørkenar
  2. i overført tyding: uttørka område
    Døme
    • halsen var ein ørken
  3. i overført tyding: tom, innhaldslaus del av tilværet
    Døme
    • ein åndeleg ørken

mangearta, mangarta

adjektiv

Tyding og bruk

allsidig, mangfaldig
Døme
  • eit mangearta dyreliv

naturbruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utdanningsprogram på vidaregåande skule som gjev innblikk i bevaring og bruk av naturressursar både knytt til planteliv og dyreliv

jungel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå hindi; av sanskrit ‘villmark’

Tyding og bruk

  1. tropisk skog med tett underskog og rikt dyreliv
  2. overført tyding: uoversiktleg situasjon eller fenomen
    Døme
    • ein jungel av lover og reglar

dyreliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området har eit rikt dyreliv
  2. levemåte hos dyr
    Døme
    • dyreliv har eigenverdi og rettsvern;
    • løvene lever eit normalt dyreliv i reservatet

dyreverd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. brukt i bunden form eintal som samnemning for alle dyr (1, 1);
    Døme
    • i dyreverda er det dei sterkaste som overlever
  2. dyreliv i eit bestemt område eller ein bestemd periode;
    Døme
    • verne truga arter i den australske dyreverda

fauna

substantiv hankjønn

Opphav

av latin Fauna, gudinne for dyreverda

Tyding og bruk

dyreliv i ei viss tid eller eit visst strøk
Døme
  • faunaen i Noreg;
  • rik fauna