Nynorskordboka
steinørken
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein steinørken | steinørkenen | steinørkenar | steinørkenane |
Tyding og bruk
ørken, øydemark med mykje stein;
i overført tyding: byområde med mest berre asfalt, stein og betong utan tre og grøntanlegg
Døme
- sentrum av byen var ein steinørken