Nynorskordboka
ørken
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein ørken | ørkenen | ørkenar | ørkenane |
Opphav
frå dansk og bokmål; av audTyding og bruk
- større område med lite nedbør og som har særs avgrensa vegetasjon og dyreliv
Døme
- Sahara er den største og varmaste ørkenen i verda;
- polare område blir kalla kalde ørkenar
- som etterledd i ord som
- isørken
- sandørken
- steinørken
- i overført tyding: uttørka område
Døme
- halsen var ein ørken
- i overført tyding: tom, innhaldslaus del av tilværet
Døme
- ein åndeleg ørken