Bokmålsordboka
jungel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jungel | jungelen | jungler | junglene |
Opphav
gjennom engelsk, fra hindi; av sanskrit ‘villmark’Betydning og bruk
- tropisk skog med tett underskog og rikt dyreliv
- i overført betydning: uoversiktlig situasjon eller fenomen
Eksempel
- en jungel av lover og regler