Artikkelside

Bokmålsordboka

ørken

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ørkenørkenenørkenerørkenene

Opphav

av øde (2

Betydning og bruk

vid slette der vanlige vekster og dyr ikke har vilkår for å livberge seg, særlig på grunn av vannmangel, ødemark;
Eksempel
  • sandørken