Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

blusse

verb

Opphav

av bluss

Betydning og bruk

  1. brenne med luende flammer;
    gi fra seg lys
    Eksempel
    • bålet blusser
  2. Eksempel
    • åkeren blusset etter regnet
  3. Eksempel
    • hun blusser av glede;
    • kinnene blusset av skam
  4. gi signal med bluss (2)
    Eksempel
    • blusse etter los
  5. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blusse opp
    1. begynne å brenne kraftig (igjen);
      flamme opp
      • ilden blusset opp
    2. i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
      ta seg kraftig opp
      • striden blusset opp igjen
Artikkelside

bluss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt blys ‘fakkel, flamme’

Betydning og bruk

  1. lysende flamme (1, 1);
    jamfør gassbluss
    Eksempel
    • en propankomfyr med fire bluss
  2. lys til å signalisere med;
    jamfør nødbluss
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Tyding og bruk

  1. det at noko brenn ukontrollert;
    Døme
    • sløkkje brannen;
    • det braut ut brann på ferja;
    • fleire brannar blussa opp
  2. i overført tyding: sterk og varm kjensle;
    Døme
    • brann i blodet;
    • hjartet kom i brann
  4. (sopp)sjukdom på plante, særleg korn
  5. trestykke som brenn

Faste uttrykk

  • brot og brann
    sterk sjøgang;
    brenningar (2
    • segle gjennom brot og brann
  • setje i brann
    1. setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    2. kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • stå i brann
    1. brenne (1, 1)
      • politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
    2. vere i krig eller opprør
      • verda stod i brann
    3. ha sterk raud farge som minner om eld og brann (1)
      • nordhimmelen står i brann
Artikkelside

blusse

blussa

verb

Opphav

av bluss

Tyding og bruk

  1. brenne med logande flammer;
    gje frå seg lys
    Døme
    • ei fyrstikkflamme som blussar nokre sekund
  2. Døme
    • blomstrane blussar
  3. Døme
    • kinna blussar av vinen;
    • vere så stolt at ein blussar i kinna
  4. gje signal med bluss (2)
    Døme
    • blusse etter los

Faste uttrykk

  • blusse opp
    1. byrje å brenne kraftig (att);
      flamme opp
      • elden blussar opp;
      • skogbrannen blussa opp att
    2. i overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
      bli meir intens;
      auke
      • striden blussa opp
Artikkelside

blusse opp

Tyding og bruk

Sjå: blusse
  1. byrje å brenne kraftig (att);
    flamme opp
    Døme
    • elden blussar opp;
    • skogbrannen blussa opp att
  2. i overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
    bli meir intens;
    auke
    Døme
    • striden blussa opp
Artikkelside

glo 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glóð

Tyding og bruk

  1. noko som brenn utan loge
    Døme
    • gloa på sigaretten;
    • vinden gjorde at glørne blussa opp att;
    • no er det fine glør på bålet
  2. i overført tyding: interesse, entusiasme, glød (2)
    Døme
    • setje glo i nokon;
    • miste gloa
Artikkelside