Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
156 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
andlet
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
andlit
, av
and-
‘mot’ og
líta
‘se’
Betydning og bruk
ansikt
Artikkelside
Nynorskordboka
155
oppslagsord
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
Tyding og bruk
gjere rein med vatn og oftast såpe
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
han vaskar hendene sine
;
ho vaska seg i andletet
;
eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske ut gull frå elvesanden
om vatn:
skylje
(1)
,
strøyme
(
1
I
, 1)
,
fosse
(over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
bølgjene vaska fleire passasjerar over bord
fjerne eller rette på noko
;
jamfør
språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre
;
jamfør
grønvaske
og
kvitvaske
(2)
Døme
vaske svarte pengar
Faste uttrykk
som har vaska seg
av god sort eller kvalitet
vaske ned
vaske grundig
;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna
;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside
grelete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stripete
;
skimlete
Døme
vere
grelete
i andletet av gråt
Artikkelside
bite
bita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bíta
Tyding og bruk
setje tennene (
eller
tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
hunden beit han
;
bite av ein munnfull av kaka
;
bli biten av eit insekt
;
ho beit ein bit av eplet
lage (noko)
eller
nå eit resultat med å
bite
(1)
Døme
bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Døme
fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
kniven bit godt
valde smerte
Døme
kulda bit i andletet
Faste uttrykk
bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
la seg narre
;
tru på
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast
;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffi og noko å bite i
Artikkelside
truten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrútinn
Tyding og bruk
troten
(
1
I)
,
oppsvulma
,
hoven
(1)
Døme
ein truten finger
;
vere truten i andletet av tannverk
som har
trutna
Døme
døra er så truten
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
ustoppeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan avbrot eller pause
;
ustanseleg
Døme
ein
ustoppeleg
straum av folk
;
drive på med
ustoppeleg
energi
;
ein ustoppeleg bakgrunnslyd
brukt som
adverb
:
snakke ustoppeleg
som ein ikkje kan hindre eller verje seg mot
Døme
kjenne eit ustoppeleg smil breie seg over andletet
;
laget er heilt ustoppeleg om dagen
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
prege
prega
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
setje sitt preg på
;
merkje, forme
;
jamfør
prega
Døme
prege miljøet sitt
;
andletet var prega av slit
;
det er tydeleg at situasjonen pregar dei
;
krigen har prega nyheitsbiletet lenge
mynte
(
2
II)
;
stemple
(1)
Døme
prege mynt
Artikkelside
måle
2
II
måla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mála
;
av
lågtysk
malen
Tyding og bruk
dekkje med måling
Døme
måle
huset
;
vi målar hytta i sommar
;
eg måla stova i fjor
;
dei har måla stolen kvit
lage målarstykke
Døme
måle
landskapsbilete
;
Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
Døme
han målar situasjonen temmeleg svart
;
redsla stod måla i andletet hennar
Faste uttrykk
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
måle med brei pensel
skildre i kraftige og tydelege ordelag
måle seg
sminke seg
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
måle ut
skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
måle ut om studentlivet
Artikkelside
snurt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
småfornærma
;
furten
,
tykken
(1)
Døme
bli snurt
;
eg måtte smile av det snurte andletet
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100