Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 182 oppslagsord

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
Eksempel
- hun må være splitter gal;
- er du gal!
- med alderen ble han bare galere og galere
vill (4), ustyrlig
Eksempel
- bli vill og gal
være sterkt interessert eller forelsket i
Eksempel
- være gal etter noen;
- gal etter å spille golf
- - fartsgal
  - guttegal
ikke korrekt;
feil (1, 2), uriktig
Eksempel
- her var noe riv ruskende galt;
- gå i gal retning;
- få gale opplysninger
- brukt som adverb
  klokka gikk galt
ikke bra;
uheldig, ille
Eksempel
- det var en gal ting å si, ingen tvil om det
- brukt som adverb
  bære galt av sted;
  gå galt
ulovlig, moralsk klanderverdig
Eksempel
- gjøre noe galt;
- det er galt å stjele;
- det var galt av deg;
- komme på gale veier;
- hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

aldri så galt at det ikke er godt for noe
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt

Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

fylt av glede;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
- glade barnestemmer;
- være glad og fornøyd;
- bli glad for noe;
- gjøre noen glad;
- ikke få en glad dag mer;
- jeg har aldri vært gladere;
- dette er dagens gladeste budskap
som kvikker opp
Eksempel
- huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var glad i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre

Artikkelside

tøv

substantiv intetkjønn

Opphav

av tøve

Betydning og bruk

toskete påfunn;

sludder, tull, tøys;

usannhet

Eksempel

prate tøv og tull;
dere må slutte med dette tøvet;
dette er jo det reneste tøv;
det var aldri noe tøv med han

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
munnhule, gap (2, 1), kjeft (1)
Eksempel
- ha liten munn;
- sove med åpen munn;
- snakke med mat i munnen;
- få et stramt drag om munnen
munn (1) som taleorgan
Eksempel
- hold munn!
- være grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakket i munnen på hverandre;
- det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
- munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
- ha mange munner å mette
munnfull
åpning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
munnen står ikke
snakker hele tiden
munnen stod ikke på barnet hele kvelden
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor;
langt på vei en
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
1. en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

usvikelig

adjektiv

Betydning og bruk

som sjelden eller aldri svikter;

pålitelig, sikker, trofast

Eksempel

ha en usvikelig lojalitet mot noen;
ha en usvikelig tro på kjærligheten

brukt som adverb:
- ha en usvikelig fin sans for noe

Artikkelside

utakk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fravær av tegn på takknemlighet;

utakknemlighet, misnøye

Eksempel

aldri få annet enn utakk

Faste uttrykk

utakk er verdens lønn
du får ingen takk for det gode du gjør

Artikkelside

sort får

Betydning og bruk

medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa;

svart får;

Se: får, sort

Eksempel

han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
nå stemples hun som et sort får

Artikkelside

tro 5, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro ( og tro (

Betydning og bruk

holde for sant eller sannsynlig;
anta
Eksempel
- jeg tror det blir regn;
- du skal vite, ikke tro;
- det er bare noe du tror;
- det gikk raskere enn jeg trodde;
- jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve noe slik
forestille seg;
tenke seg;
mene
Eksempel
- jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
- du kan tro det smakte godt;
- det hadde jeg ikke trodd om deg;
- tro godt om noen
ha tiltro til;
stole på
Eksempel
- en skal ikke tro alt en hører;
- jeg trodde ikke mine egne øyne;
- tro på det gode i menneskene;
- tro det den som vil;
- de trodde henne på hennes ord
være sikker på at noe guddommelig eksisterer;
være kristen;
jamfør troende (2
Eksempel
- tro på Gud;
- den som tror, skal ha evig liv
være overbevist om at noe overnaturlig fins
Eksempel
- barna trodde på julenissen
brukt i infinitiv for å uttrykke tvil
Eksempel
- tro om det blir regn?
- blir det regn, tro?

Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkes
Eksempel
- snakke med hverandre;
- vi snakket sammen på telefon;
- jeg snakker på vegne av flere;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om;
- vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent;
- snakke russisk;
- snakk høyere!
drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
- snakk om flaks!
- du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

snakke bort
bagatellisere (en sak eller et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
1. henvende seg til
  politikeren snakker til hele landet
2. irettesette
  det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd

Artikkelside

Nynorskordboka 166 oppslagsord

aldri så gale at det ikkje er godt for noko

Tyding og bruk

ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt;

Sjå: aldri, galen

Artikkelside

galen

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, opphavleg ‘fortrolla’; opphavleg perfektum partisipp av gale

Tyding og bruk

som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
- eg trur eg blir galen av dette bråket;
- mannen må jo vere sprøyte galen;
- te seg som galne
styrlaus, vill (4), laussleppt;
sinna
Døme
- galne påfunn;
- vere ung og galen;
- bli galen på ein for noko;
- full og galen
svært ihuga, huga eller hugteken;
vill etter
Døme
- ho er heilt galen etter han;
- han er galen etter å spele fotball;
- vere galen etter søtt;
- dei er dei galnaste supporterane i landet
- - fartsgalen
  - fotballgalen
  - jentegalen
brunstig
Døme
- kua er galen
- - brundgalen
ikkje korrekt;
feilaktig, ukorrekt, urett (2, 1), vrang (3)
Døme
- ta galen lei;
- rette og galne svar;
- riv ruskande galne opplysningar;
- det er noko gale med motoren
- brukt som adverb
  klokka går gale;
  dei fór gale i denne saka
ikkje bra;
uheldig (3), lei (3, 2), ille (1, 2)
Døme
- ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand;
- det er noko gale fatt;
- det er for gale at han aldri skulle gifte seg;
- gå frå gale til verre;
- det heldt på å gå gale på køyreturen;
- det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
- det er gale å lyge;
- dette er gale av deg;
- kome på galne vegar;
- kva har eg eigenleg gjort deg gale?

Faste uttrykk

aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt

Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

fylt av glede;
i godlag, munter, tilfreds
Døme
- vere glad og tilfreds;
- bli glad for noko;
- ikkje ha ein glad dag meir;
- eg er glad det er over;
- eg er like glad anten det går slik eller slik;
- glade røyster;
- ikkje sjå glad ut;
- han har aldri vore gladare;
- i dag syng vi våre gladaste songar
som kvikkar opp
Døme
- glade fargar

Faste uttrykk

det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds

Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
- dei har vunne slaget;
- krigen er vunnen;
- vinne i ei idrettstevling;
- han vann over konkurrentane;
- ho har vunne rettssaka;
- eg vann førstepremien;
- eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg;
oppnå
Døme
- dei vann ære og makt;
- vinne vener;
- dei vinn godhug frå alle;
- partiet har vunne att tilliten;
- det er lite å vinne ved ei omlegging;
- ta ein snarveg for å vinne tid;
- vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til;
makte, orke (2, 1)
Døme
- arbeide alt ein vinn
ha tid til;
rekke (3, 2)
Døme
- eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
- utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne, vinne (2

Faste uttrykk

vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille;
utvinne
vinne ut malm;
store selskap som vinn ut olje

Artikkelside

leve 2

leva

verb

kløyvd infinitiv: leva

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

ha liv;
vere til;
eksistere;
jamfør levande (1)
Døme
- leve lenge;
- ho levde i nesten i hundre år;
- lever bestefar din enno?
livnære seg;
livberge seg
Døme
- ikkje ha noko å leve av;
- dei levde på knekkebrød og nudlar;
- vi lever for hundre kroner dagen;
- dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
ha det på ein viss måte;
bu (3, 1)
Døme
- eg levde lenge på den gode opplevinga;
- leve lykkeleg;
- dei har levd i utlandet i mange år;
- vi lever i overflod
stelle seg;
bere seg åt
Døme
- dei lever farleg;
- studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell;
bli ståande;
vare (4
Døme
- Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
- minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
- du får leve så vel!
- lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
- leve kongen!
- kongen leve!

Faste uttrykk

den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for, til dømes eit behov;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet;
aldri bli utlært

Artikkelside

utrytande

adjektiv

Opphav

jamfør tryte (

Tyding og bruk

som aldri tek slutt;

utryteleg, utømmeleg

Døme

ei utrytande kjelde

Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

ein eller annan, eit eller anna;
ein viss, einkvan;
somme, visse
Døme
- er det nokon kiosk i nærleiken?
- treng du noka ny skjorte?
- finst det noko svar?
- har du vore der nokon gong?
- du må ikkje gå nokon stad!
- eg har ikkje høyrt nokon ting;
- har du nokon som helst grunn til å klage?
- dei kjøpte nokre pærer
- brukt som substantiv:
  det er noko i vegen med bilen;
  det hende meg noko underleg i går;
  nokre var samde, andre protesterte;
  det er nokon som spør etter deg
kven som helst (annan);
kvar ein;
alle
Døme
- ho syng så godt som nokon;
- ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
atskilleg, monaleg
Døme
- i nokon grad;
- er 50 år nokon alder?
- ha noko pengar;
- ein noko eldre bil;
- det er ikkje noko att av kaka;
- kva er dette for noko?
- noko rart noko;
- det er da enda noko;
- det hjelpte nok noko;
- ho er ikkje noko tess;
- stakken er noko for sid;
- har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
- for noko tull!
- for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein;
ein nokså stor
han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
1. ein eller annan gong;
  nokosinne
  har du vore der nokon gong?
2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
  beste resultat nokon gong;
  har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?

Artikkelside

noko av ein …

Tyding og bruk

langt på veg ein;

ein nokså stor;

Sjå: nokon

Døme

han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre

Artikkelside

skjere 3

skjera

verb

kløyvd infinitiv: skjera

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
jamfør skoren
Døme
- skjere brød;
- skjere åkeren;
- skjere ut noko i tre;
- skjere seg med kniv;
- skjere over strupen på eit dyr;
- dei skjer vekk skorpene;
- ho skar av eit stykke;
- buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
- skjere hestar
gni, gnisse
Døme
- skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
- skjere i veg;
- bilen skar ut av vegen
krysse (1, 2)
Døme
- parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande;
jamfør skjerande (1)
Døme
- eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
- lyset skar i auga
ha eit skjær (1, 1) av
Døme
- fargane skar i grønt

Faste uttrykk

skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig;
jamfør hjarteskjerande
skjere klar
gå fri;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
1. breste, sprekke
  røysta skjer seg;
  mjølka skar seg;
  motoren har skore seg
2. slå feil
  opplegget skar seg
3. ta ei viss lei
  Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
  båten skar seg fram i bølgjene;
  skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet

Artikkelside

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
kome med trugsmål;
jamfør trugande (1)
Døme
- truge nokon med kniv;
- truge til seg pengar;
- han vart truga til å la saka liggje;
- truge med streik;
- han trugar med å politimelde henne;
- han både lokka og truga
vere ein trugsel for;
verke farleg (for);
jamfør trugande (2)
Døme
- fienden trugar landet;
- det trugar med regn;
- huset trugar med å rase saman;
- fleire hus var truga av brannen;
- stoda hans er truga;
- sigeren var aldri truga
overtale, presse, nøyde
Døme
- ho truga i seg maten;
- dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

truge på livet
kome med trugsler om å drepe
han truga henne på livet;
dei kjende seg truga på livet

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 182 oppslagsord

gal 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

glad 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tøv

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

munn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

usvikelig

Betydning og bruk

Eksempel

utakk

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

sort får

Betydning og bruk

Eksempel

tro 5V, tru 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

snakke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 166 oppslagsord

aldri så gale at det ikkje er godt for noko

Tyding og bruk

galen

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

glad 2II

gal 2

glad 2

tro 5, tru 3

glad 2

vinne 3

leve 2

skjere 3

truge 3, true