Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
19 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
akselbred
,
akselbrei
,
akslebred
,
akslebrei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
aksel
(
1
I)
Betydning og bruk
bred over akslene
Eksempel
en akselbred hockeyspiller
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
brei
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
breiðr
Tyding og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda
;
motsett
smal
(
2
II)
, til skilnad frå
lang
(
2
II)
og
høg
(
1
I)
Døme
vere brei over akslene
;
sjå ut over den breie fjorden
;
ho har det breiaste smilet av alle
;
gjere gata litt breiare
med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
Døme
huset er tolv meter langt og seks meter breitt
som femner om mykje eller mange
;
vid
(
2
II)
,
romsleg
Døme
eit breitt vareutval
;
ein open, brei og sakleg debatt
;
opptre for eit breitt publikum
;
dei mobiliserte breie lag av folket
;
eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
utprega
;
folkeleg
(2)
Døme
prate brei lærdøl
;
ho prata ei brei søritaliensk dialekt
brukt som adverb
prate breitt
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
i det vide og det breie
svært omstendeleg
ho la ut i det vide og det breie
i sju lange og sju breie
svært lenge
;
i det uendelege
vente på svar i sju lange og sju breie
vidt og breitt
mange stader
;
overalt
ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
hipse
hipsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
løfte, heve
Døme
ho hipsar stadig vekk på buksa
;
hipse ein sekk på ryggen
;
han hipsa på akslene
Artikkelside
akselbrei
,
akslebrei
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
brei over akslene
;
herdebrei
Døme
ein akselbrei og velvaksen mann
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
i overført tyding: i uttrykk for byrd
eller
ansvar
Døme
ha mykje ansvar på skuldrene sine
;
ei tung byrd fall frå skuldrene mine
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
tjeld
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjald
Tyding og bruk
om eldre forhold:
åkle
, teppe
;
kvitel
;
føreheng
om eldre forhold: klede til å ha over akslene
;
sjal
om
norrøne
forhold
: telt av seglduk
eller liknande
til å reise om bord i båt
eller
på land
Artikkelside
sele
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
seli, sili
Tyding og bruk
innretning av reimar som ein spenner på hestar
eller
andre trekkdyr
Døme
leggje sele på ein hest
som etterledd i ord som
bogsele
hundesele
reimar
eller
band til å ha over akslene (og rundt brystet) til
til dømes
å bere med
eller
til å feste noko i
Døme
selane på ein ryggsekk
;
ein overall med selar
;
hugs å ta på selen når du set deg i bilen
som etterledd i ord som
buksesele
tryggingssele
vassele
Faste uttrykk
leggje seg i selen
ta i
;
anstrengje seg
;
røyne seg
dei hadde verkeleg lagt seg i selen for å bli ferdige i tide
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu/vende kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden
;
ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
heise
heisa
verb
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
hijsen
Tyding og bruk
lyfte eller hale opp (ved hjelp av tau, kjetting, kran
eller liknande
)
Døme
heise segl
;
heise flagget
;
statuen vart heist på plass
Faste uttrykk
heise ned
senke,
fire
(
2
II
, 1)
heise folk ned frå taket
;
han heiste seg ned etter tauet
heise opp
lyfte eller hale opp
heise tønna opp med eit tau
;
heise opp skjørtet
;
heise opp akslene
Artikkelside
aksle
aksla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
axla
;
jamfør
aksel
(
1
I)
Tyding og bruk
bære (på akslene)
;
ta på seg
Døme
aksle ei bør
Faste uttrykk
aksle seg
dra på akslene
presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noko med overkroppen og akslene
aksle seg ut av frakken
;
aksle seg gjennom folkemengda
gjere seg klar (til å ta på seg noko viktig)
aksle seg til kamp
;
aksle seg til å fremje saka i Stortinget
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100