Nynorskordboka
sele 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sele | selen | selar | selane |
Opphav
norrønt seli, siliTyding og bruk
- innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre dragdyr, og som ein kan feste skjæker og taumar i
Døme
- leggje sele på ein hest
- reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til å bere og dra med eller til å feste noko i
Døme
- buksesele;
- vass-sele;
- selane på ein ryggsekk;
- selane på ein overall
Faste uttrykk
- leggje seg i selenòg: ta i, røyne seg