Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • fortauet var strødd;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være ødsel, rundhåndet med (penger)
Artikkelside

strøing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å strø (3, 1) sand eller lignende på glatt underlag
Artikkelside

strøsukker

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

finkornet sukker til å strø (3, 1) på eller ha i mat;
Artikkelside

strø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (3

Betydning og bruk

  1. sagflis, torv og lignende til å strø på gulvet i fjøs og stall
  2. lag av dødt organisk materiale i skogbunnen
Artikkelside

poncere

verb

Uttale

pångseˊre

Opphav

av fransk ponce ‘pimpstein’

Betydning og bruk

  1. slipe med pimpstein
  2. overføre en tegning til et annet papir med å strø fargestoff av pulverisert pimpstein eller kullstøv gjennom perforeringer
Artikkelside

veisalt, vegsalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salt (særlig kalsiumklorid) til å strø på veiene for å binde veistøvet
Artikkelside

askeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø aske på hodet denne dagen

Betydning og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den store fasten
Artikkelside

sandstrøing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å strø sand
Eksempel
  • ha utgifter til snørydding og sandstrøing
Artikkelside

flaksalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salt i små flak, særlig brukt til å strø over ferdige matretter
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • fortauet var strødd;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere øydsel, rundhanda med (pengar)
Artikkelside

strøing, strøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å strø (3, 1) sand eller liknande på glatt underlag
Artikkelside

strøsand, strøysand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sand til å strø på glatte gater og vegar
Artikkelside

strøsukker, strøysukker

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

finkorna sukker til å strø (3, 1) på eller ha i mat;
Artikkelside

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (3

Tyding og bruk

  1. halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs og stall
    Døme
    • ha litt strø i båsen
  2. lag av daudt organisk materiale i skogbotnen
Artikkelside

sandstrøing, sandstrøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å strø sand
Døme
  • kome i gang med sandstrøing av vegane
Artikkelside

poncere

poncera

verb

Uttale

pångseˊre

Opphav

av fransk ponce ‘pimpstein’

Tyding og bruk

  1. slipe med pimpstein
  2. overføre ei teikning til eit anna papir med å strø fargestoff av pulverisert pimpstein eller kolstøv gjennom perforeringar
Artikkelside

vegsalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt (særleg kalsiumklorid) til å strø på vegane for å binde støvet
Artikkelside

flaksalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt i små flak, særleg brukt til å strø over ferdige matretter
Artikkelside

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i fasten før påske
Artikkelside