Bokmålsordboka
strøsukker
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et strøsukker | strøsukkeret | strøsukkerstrøsukkere | strøsukkerastrøsukkerne |
Betydning og bruk
finkornet sukker til å strø (3, 1) på eller ha i mat;