Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

lærer

substantiv hankjønn

Opphav

av lære (

Betydning og bruk

person som underviser noen, særlig elever i skolen

Eksempel

være lærer i historie;
ansette flere lærere i skolen;
hun var den første læreren min i gitarspill

- faglærer
- fysikklærer
- norsklærer
- privatlærer
- sjåførlærer
- skilærer

Artikkelside

et sorgens kapittel

Betydning og bruk

en tragisk historie fra begynnelse til slutt;

Se: kapittel

Eksempel

utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

Artikkelside

kapertid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall, i Norge: krigstiden 1807–1814

Eksempel

husene har sin historie fra kapertiden på 1800-tallet

Artikkelside

et mørkt kapittel

Betydning og bruk

en ubehagelig hendelse eller sak;

Se: kapittel, mørk

Eksempel

et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

Artikkelside

kirkehistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskap om og framstilling av den kristne kirkes historie

Artikkelside

fabel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fabula ‘fortelling’, av fari ‘si’

Betydning og bruk

kort, moralsk oppdragende fortelling der dyr, planter eller ting ofte handler som mennesker
Eksempel
- en fabel om et dyr;
- Esops fabler
fantastisk historie;
skrøne (1
handlingsgang i et diktverk;
måte som episodene i et litterært verk er knyttet sammen på;
jamfør plott (1

Artikkelside

etterkrigshistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

historie (2) fra tiden etter andre verdenskrig

Eksempel

dette er et viktig kapittel i etterkrigshistorien

Artikkelside

fabrikkere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin fabricare ‘lage, smi’

Betydning og bruk

framstille ved fabrikk (1);
produsere i industrien
Eksempel
- fabrikkere biler
i overført tyding: lage på kunstig vis;
dikte opp
Eksempel
- fabrikkere en historie;
- beviset var fabrikkert;
- de mistenker myndighetene for å fabrikkere falske nyheter

Artikkelside

jordhistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

historie om jordklodens utvikling

Artikkelside

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

fra gresk ‘purpurrød’

Betydning og bruk

i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon;
noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
Eksempel
- reise seg igjen som en føniks fra asken

Faste uttrykk

fugl føniks
- i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
- i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon;
  noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
  en fugl føniks i landets politiske historie

Artikkelside

Nynorskordboka 132 oppslagsord

humaniora

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin humaniora (studia), av humanus ‘human’

Tyding og bruk

samnemning for vitskapar som tek utgangspunkt i mennesket som ein kulturell skapning, til dømes filosofi, historie, språk og litteratur;

humanistiske fag;

til skilnad frå realfag, naturfag og samfunnsfag

Artikkelside

godnatthistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historie som blir lesen eller fortald til eit barn som skal leggje seg til å sove på kvelden

Døme

ho les godnatthistorier for barnebarnet

Artikkelside

høgmellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: perioden frå 1130 til rundt 1350 i norsk historie

Artikkelside

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
Døme
- historisk atlas;
- historisk forsking;
- historisk kunnskap;
- ein historisk roman;
- eit historisk museum
som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
som historia gjev trygg kunnskap om
Døme
- eit historisk faktum;
- ei historisk hending;
- stå på historisk grunn;
- eit historisk møte;
- i historisk tid;
- eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

historisk person
person som verkeleg har levd
historisk presens
i grammatikk: presens brukt i livleg framstilling om ei hending eller handling i fortida