Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
244 treff
Bokmålsordboka
126
oppslagsord
lade batteriene
Betydning og bruk
samle krefter til ny innsats
;
Se:
batteri
Eksempel
nå skal det bli godt med noen fridager for å få ladet batteriene
Artikkelside
brette opp ermene
Betydning og bruk
gjøre seg klar til innsats
;
Se:
erme
Artikkelside
få tilbake
Betydning og bruk
bli gitt noe i retur
;
Se:
få
Eksempel
kan jeg få tilbake boka som du lånte?
noe bør man få tilbake etter en slik innsats
Artikkelside
høyt spill
Betydning og bruk
spill med stor innsats
;
dristig spill
;
Se:
høy
,
spill
Artikkelside
få igjen
Betydning og bruk
bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
;
Se:
få
Eksempel
dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen
;
bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
Artikkelside
ikke få noe gratis
Betydning og bruk
ikke oppnå noe uten innsats
;
Se:
gratis
Artikkelside
ikke hverdagskost
Betydning og bruk
noe utenom det vanlige
;
sjelden
;
Se:
hverdagskost
Eksempel
ros av motstandernes innsats er ikke hverdagskost
Artikkelside
Nobels fredspris
Betydning og bruk
årlig pris som Den Norske Nobelkomité deler ut til en person
eller
en gruppe som de mener har gjort en stor innsats for freden
;
Se:
fredspris
Artikkelside
ligge i startgropa
Betydning og bruk
også: være klar, ferdig til innsats
;
Se:
startgrop
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fá
Betydning og bruk
motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
Eksempel
få brev
;
han får svar i morgen
;
hun fikk besøk
;
de har fått mye fisk
;
katalog fås ved inngangen
;
det produktet er ikke lenger å få
;
få en vare i bytte mot en tjeneste
;
få anledning til
;
få bruk for
;
få barn
;
få tenner
;
få nye venner
;
få seg utdanning
;
når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus
;
hun fikk det slik som hun ville
pådra seg, utsettes for
Eksempel
få lungebetennelse
;
få vondt i ryggen
;
få ballen i hodet
;
få straff
;
nå har jeg fått nok!
oppnå mulighet
eller
tillatelse til
;
være forunt
Eksempel
får jeg komme?
få se!
hunden får ikke lov til å gå løs
;
jeg spurte, men fikk ikke lov
;
få hvile
;
om vi får leve så lenge
;
vi skal få det så bra
komme til å
Eksempel
den som lever, får se
greie
eller
slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
Eksempel
få saken ut av verden
;
få ferdig brevet
;
få motoren i gang
;
få liv i
;
motoren får maskinen til å gå
;
klovnen fikk alle til å le
;
få greie på
;
få ned maten
;
få opp døra
;
få av seg støvlene
være nødt til, måtte, burde
Eksempel
jeg får vel forsøke, da
;
han fikk pent vente
måtte, kunne
Eksempel
du får hilse!
det får være til en annen gang
;
vi får vel gå
;
det får være grenser
Faste uttrykk
få bukt med
få has på
;
overvinne
få
bukt
med en sykdom
få for seg
tenke den tanken (at ...)
;
innbille seg (at ...)
min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
få fra
advare noen mot å gjøre noe
;
frarå
de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
få igjen
bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen
;
bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
få noe på noen
ha bevis mot noen
de fikk ingenting på den tiltalte
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
få tilbake
bli gitt noe i retur
kan jeg få tilbake boka som du lånte?
noe bør man få tilbake etter en slik innsats
få til
greie, lykkes med, oppnå
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene
;
få fram et viktig budskap
;
hun vil ha fram et poeng
Artikkelside
Nynorskordboka
118
oppslagsord
hugheil
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
roleg og trygg i
hugen
(
1
I)
;
ottelaus
;
heilhjarta
Døme
hugheil barnetru
;
hugheil innsats
brukt som
adverb
gå hugheilt til verket
Artikkelside
godskrive
godskriva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
føre opp som
kredit
for nokon
eller
noko
;
kreditere
(1)
Døme
godskrive kontoen
;
godskrive kontohavaren for 1000 kr
rekne som ein føremon for nokon
Døme
lang praksis må godskrivast søkjaren
la nokon ha æra eller fortenesta for noko
;
kreditere
(2)
Døme
godskrive nokon for sigeren
;
han skal godskrivast for stor innsats
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge skuldrer
vere overspent og stressa
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
på tide
;
i siste liten
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
heroisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heltemodig
,
djerv
(1)
;
opphøgd
Døme
gjere ein heroisk innsats
Artikkelside
heilhjarta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan tvil eller atterhald
;
av fullt hjarte
;
fullt og heilt
Døme
dei venta
heilhjarta
oppslutning om tiltaket
;
ein
heilhjarta
innsats
brukt som
adverb
slutte heilhjarta opp om prosjektet
Artikkelside
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
haust
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haust
Tyding og bruk
årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
Døme
det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten
;
neste haust blir nok vêret betre
;
i fjor haust flytta dei til byen
;
til hausten skal han byrje å studere
i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd eller planta
;
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
Døme
ein god haust
som etterledd i ord som
eplehaust
frukthaust
i
overført tyding
:
resultat
av ein bestemt innsats
som etterledd i ord som
bokhaust
medaljehaust
Faste uttrykk
livets haust
alderdommen
Artikkelside
halvhjarta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje går fullt og heilt inn for
Døme
gjere ein
halvhjarta
innsats
Artikkelside
hardtsatsande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg i idrett: som satsar hardt
;
som legg ned stor innsats for å nå eit mål
Døme
han vart ny trenar for det hardtsatsande laget
;
ein hardtsatsande utøvar
Artikkelside
aktiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
activus
‘verksam, handlande’ av
actus
,
perfektum partisipp
av
agere
‘handle’
Tyding og bruk
verksam
,
driftig
;
motsett
passiv
(
2
II
, 2)
Døme
aktive lagsfolk
;
aktive og passive medlemer
;
ein aktiv idrettsutøvar
;
ein aktiv vulkan
;
i aktiv teneste
;
gjere ein aktiv innsats
;
spele ei aktiv rolle
;
aktiv på sosiale medium
;
politisk aktiv
;
fysisk aktiv
;
seksuelt aktiv
brukt som adverb
delta aktivt
;
ta aktivt del i
;
arbeide aktivt for noko
;
bidra aktivt
brukt som substantiv
både dei aktive og leiarane budde på hotell
om verb: som uttrykkjer ei handling eller ein tilstand som subjektet utfører
eller
er årsak til
;
motsett
passiv
(
2
II
, 1)
Døme
verb med aktiv tyding
;
aktiv form av verbet
;
aktive og passive setningar
Faste uttrykk
aktiv dødshjelp
tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
gje ein pasient aktiv dødshjelp
aktivt ordforråd
orda ein bruker
ha eit større passivt enn aktivt ordforråd
;
utvide det aktive ordforrådet sitt
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100