Avansert søk

133 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

Nynorskordboka 75 oppslagsord

sistemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kjem eller er sist
Døme
  • sistemann i mål, på lista

sidan

adverb

Opphav

norrønt síðan; samanheng med sist (2

Tyding og bruk

  1. etter den tid, etterpå, seinare
    Døme
    • det skal vi snakke om sidan;
    • sidan fór dei heim
    • så og så lang tid etter at noko hende
      • det er to år sidan
    • endeleg, omsider
      • seint og sidan
  2. som tidssubjunksjon: (i tida) etter at
    Døme
    • du har vakse sidan eg såg deg
  3. som årsakssubjunksjon: fordi, på grunn av at
    Døme
    • sidan du kjem så seint, lyt du stå;
    • han kan betale sidan han har så god råd
  4. som preposisjon: frå – av; jamfør av (2, 14);
    Døme
    • ho har budd der sidan nyttår

sett 4

adjektiv

Opphav

norrønt sénn, perfektum partisipp av sjå (2;

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
observert
Døme
  • dei vart sist sett på kaia

posthum

adjektiv

Opphav

samanblanding av latin posthumus ‘sist fødd’, humus ‘jord’ og humare ‘gravleggje’

Tyding og bruk

  1. om åndsverk: som er gjeve ut etter at opphavsmannen er død
    Døme
    • boka kom ut posthumt
  2. som er fødd etter at faren er død
  3. post mortem
    Døme
    • han fekk prisen posthumt

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som med (3

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!

førre

adjektiv

Opphav

norrønt fyrri; opphavleg komparativ av før (3

Tyding og bruk

  1. nærmast føregåande;
    siste
    Døme
    • den førre veka;
    • det førre hundreåret;
    • førre helg;
    • den førre leiaren;
    • førre sesong
  2. før den nærmast føregående;
    nest siste
    Døme
    • ikkje sist søndag, men den førre;
    • siste måling var høgare enn den førre
  3. tidlegare, framfaren
    Døme
    • i førre tider

fjorvår

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førre vår, sist bår
Døme
  • fjorvåren var kald

fjorvinter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førre vinter, sist vinter
Døme
  • det meste av fjorvinteren

fjorsommar, fjorsumar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førre sommar, sist sommar
Døme
  • fjorsommaren var varm

fjorhaust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førre haust, sist haust
Døme
  • ho var heime heile fjorhausten