Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
480 treff
Bokmålsordboka
213
oppslagsord
sjelden
2
II
adverb
Opphav
norrønt
sjaldan
Betydning og bruk
ikke ofte
Eksempel
jeg ser henne svært
sjelden
ualminnelig
Eksempel
hun var en
sjelden
(t) pen dame
;
dette var
sjelden
(t) god mat
Faste uttrykk
sjelden eller aldri
så godt som aldri
Artikkelside
magen blir mett før øynene
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
;
Se:
mett
Artikkelside
mett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mettr
;
beslektet med
mat
Betydning og bruk
som ikke er sulten
;
som har fått nok næring
Eksempel
spise seg
mett
;
nå er jeg passe mett
;
mette og fornøyde reiste vi videre
som etterledd i ord som
proppmett
stappmett
som har fått det en trenger av noe
;
tilfreds, tilfredsstilt
Eksempel
være mett av inntrykk etter en lang reise
;
hun var slett ikke mett på medaljer
Faste uttrykk
magen blir mett før øynene
brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
mett av dage/dager
tilfreds med hva en har fått gjort i livet
nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage
;
men denne artisten er ikke mett av dager ennå
se seg mett på
betrakte noe(n) helt til en er tilfreds
;
få nok av
jeg har sett meg mett på utstillingen nå
;
de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
trolig av
frisisk
fannen
‘frister’
Betydning og bruk
djevelen
;
faen
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
Eksempel
være frekkere enn fanden
Faste uttrykk
dra fanden i vold
fare langt bort
fanden er løs
alt går galt
fanden og hans oldemor
alle onde krefter
fanden vet
hvem vet
;
det er uvisst
fanden vet hva de ser i ham
før fanden har fått sko på
svært tidlig på dagen
gi fanden lillefingeren
gi litt etter
male fanden på veggen
gi uttrykk for pessimisme
som fanden leser Bibelen
på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside
hvileskjær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
langt
skjær
(
3
III
, 2)
en skøyteløper tar, som ser ut som en hvil
Eksempel
han tok et hvileskjær i svingen
i overført betydning: periode der en ikke gjør store endringer
Eksempel
budsjettforslaget er et hvileskjær
Artikkelside
mannsgris
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mann som viser ringeakt for kvinner og deres kompetanse og kun ser på dem som kjønnsobjekter
Artikkelside
bare
1
I
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
utelukkende på det vilkår at
;
hvis
(
2
II
, 1)
Eksempel
han skvetter bare noen ser på ham
;
bare du ikke forsover deg, skal alt gå bra
innleder en leddsetning som uttrykker ønske eller frykt
Eksempel
den som bare visste
;
bare hun kommer snart
;
bare han ikke faller!
Artikkelside
som
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
sent
norrønt
som
og
sum
Betydning og bruk
brukt ved sammenligning
;
som ligner,
liksom
, på samme måte som
Eksempel
han kler seg som en laps
;
skoene ser ut som de er av glass
;
du er like smart som hun er
;
han snakker som en bok
;
det blir som jeg har sagt
brukt om egenskap, rolle eller kategori
Eksempel
hun arbeider som ingeniør
;
som frivillig har han møtt mange interessante personer
;
jeg sender det som et vedlegg til e-posten
;
treslag som ask, eik og bjørk
;
metaller som gull, sølv, jern og kobber
brukt om oppgave eller formål
Eksempel
han bruker en blyant som taktstokk
;
dette får tjene som unnskyldning
innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
Eksempel
som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe
;
sånn som det er nå, kan vi ikke ha det
;
trøtt som han var, gikk han rett i seng
innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling
;
mens, idet, etter hvert som
Eksempel
som dagene gikk, ble det lysere
innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt
relativsetning
) som sier noe om et annet ledd i samme frase
Eksempel
her er det jeg som bestemmer
;
boka, som var helt ny, var veldig spennende
;
hun gjorde det som hun trodde var best
;
han så en fugl som han ikke hadde sett før
;
det er selskapene som utnytter folk
;
dette er huset som han har vokst opp i
brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
Eksempel
mens det stod på som verst
;
de var innom som snarest
;
i helgene er vi som oftest på hytta
brukt i utrop for å uttrykke høy grad
Eksempel
å, som jeg fryser
;
som jeg har savnet deg!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
som sådan
generelt, i seg selv
resultatet som sådan er godkjent
;
de var enige om avtalen som sådan
som så
brukt for å beskrive en størrelse
fisken var så stor som så!
Artikkelside
klartseende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ser og oppfatter klart
Artikkelside
klarsynt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ser klart
;
som har
klarsyn
(1)
Eksempel
være
klarsynt
på begge øynene
som har evne til å se inn i framtiden
;
som har
klarsyn
(2)
;
synsk
Artikkelside
Nynorskordboka
267
oppslagsord
nattblind
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ser dårleg i mørkeret
Døme
mangel på a-vitamin kan gjere oss nattblinde
Artikkelside
når nauda er størst, er hjelpa nærmast
Tyding og bruk
når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
;
Sjå:
naud
Artikkelside
naud
,
nød
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nauð
(
r
)
Tyding og bruk
vanskeleg situasjon
;
fare, krise
Døme
vere i naud
som etterledd i ord som
havsnaud
stor mangel
;
fattigdom, armod
;
skort
Døme
lide
naud
;
yte bistand der nauda er størst
som etterledd i ord som
fôrnaud
husnaud
tvingande grunn
Døme
eg har ikkje
naud
til å gjere det
Faste uttrykk
ha inga naud
ikkje vere nokon fare
det har inga naud
i nauda skal ein venene røyne
sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
med naud og neppe
knapt nok
;
berre så vidt
med nauda
knapt nok
;
så vidt
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
når nauda er størst, er hjelpa nærmast
når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
til naud
i naudsfall, i verste fall
vere i naud for
mangle
vere i naud for arbeidsplassar
Artikkelside
magen blir mett før auga
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
;
Sjå:
mett
Artikkelside
midlertidigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
situasjon som gjeld ei kortare tid eller er uavklart
Døme
asylsøkjarar må ofte leve lenge i usikkerheit og midlertidigheit
;
vi ser meir midlertidigheit i denne typen stillingar
Artikkelside
mett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mettr
;
samanheng
med
mat
Tyding og bruk
som ikkje er svolten
;
som har fått nok næring
Døme
ete seg mett
;
takk, eg er mett
som etterledd i ord som
proppmett
stappmett
som har fått det ein treng av noko
;
nøgd
Døme
eg var mett av gardslivet
;
han er enno ikkje mett på suksess
Faste uttrykk
magen blir mett før auga
brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
mett av dagar
nøgd med kva ein har fått gjort i livet
han er sliten og mett av dagar
;
men denne dama var enno ikkje mett av dagar
sjå seg mett på
sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd
;
få nok av
eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet
;
dei har sett seg mette på byen no
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
link
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘ledd’
Tyding og bruk
kopling, samanheng mellom ting, fenomen
og liknande
;
lenkje
Døme
eg delte ein link til saka i nettavisa
;
vi ser ikkje ein direkte link mellom dei to hendingane
kjede av radiostasjonar
;
radiolinje
Artikkelside
likt til
Tyding og bruk
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
;
Sjå:
lik
Døme
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 27
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100