Avansert søk

133 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 133 oppslagsord

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

kle, klede 3

kleda

verb

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

  1. ha klede på
    Døme
    • kle på seg;
    • kle av nokon;
    • kle seg til fest;
    • vere godt kledd
  2. syte for klede til
    Døme
    • fø og kle
  3. trekkje over;
    Døme
    • kle fjellet med furu;
    • kle ein spleis;
    • kle taket med papp;
    • kle veggene med teppe
  4. om klede, framferd: passe, høve for
    Døme
    • kle ein dress;
    • det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klede til
  • kle seg om
    skifte klede eller antrekk
  • kle seg ut
    ha på uvanlege klede

kunngjere

kunngjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunngera; jamfør tysk kundmachen

Tyding og bruk

gjere kjent;
Døme
  • ho kunngjorde at ho ville trekkje seg som statsminister

kjøt, kjøtt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Tyding og bruk

  1. muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
  2. muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
    Døme
    • fisk og kjøt;
    • rått kjøt;
    • reinskore kjøt;
    • ete kjøt til middag;
    • kjøtet skal trekkje på svak varme
  3. blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
    Døme
    • kjøt av hummar;
    • auren var raud og fin i kjøtet
  4. mjukt, saftrikt vev i planter
    Døme
    • ei frukt med saftig kjøt
  5. i bibelmål: lekam, kropp;
    til skilnad frå ånd (1) og sjel (2)
    Døme
    • ånda er villig, men kjøtet er veikt

Faste uttrykk

  • av kjøt og blod
    levande;
    med kjensler og vanlege reaksjonar
    • eg er berre eit menneske av kjøt og blod
  • få kjøt på beina
    • leggje på seg
    • utvide ei sak eller konkretisere henne
      • prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
  • kjøt og blod
    eige avkom;
    barn
    • ho er mitt eige kjøt og blod

kjøle 2

kjøla

verb

Opphav

norrønt kǿla

Tyding og bruk

  1. gjere kald eller kaldare;
    fjerne varme frå noko
    Døme
    • kjøle seg ned;
    • kjøle av matvarer
    • brukt som adjektiv:
      • ein kjølande bris
  2. blåse eller trekkje litt
  3. kjennast som ei kulsing
    Døme
    • det kjølte i meg

kontrahere

kontrahera

verb

Opphav

av latin contrahere ‘dra saman’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. gjere ein avtale om;
    tinge med å skrive kontrakt
    Døme
    • kontrahere ein fiskebåt
    • brukt som adjektiv:
      • dei kontraherande statane
  2. om muskel: trekkje seg saman

konsekvens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av consequi ‘følgje’; jamfør konsekvent

Tyding og bruk

  1. gjennomført samsvar
    Døme
    • det må vere konsekvens i framstillinga
  2. logisk slutning eller følgje
    Døme
    • trekkje konsekvensar av noko
  3. følgje eller verknad av ei utvikling eller av kva nokon har gjort
    Døme
    • konsekvensane av klimaendringane;
    • redusert vassføring vil vere den mest synlege konsekvensen

Faste uttrykk

  • ta konsekvensen/konsekvensane
    ta ansvaret for noko ein har gjort, og handle ut frå det

faldedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

type dør med nokre faldar til å skuve saman eller trekkje ut når ein skal opne eller stengje;

foldedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

type dør med nokre foldar til å skuve saman eller trekkje ut når ein skal opne eller stengje;

kanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin cuniculus

Tyding og bruk

  1. dyr med gråbrun pels som liknar hare, men har kortare øyre og bakbein;
    Oryctolagus cuniculus
  2. kaninkjøt
    Døme
    • ete kanin

Faste uttrykk

  • trekkje kaninar opp av hatten
    stadig kome med store overraskingar (som ein tryllekunstnar)
  • yngle som kaninar
    yngle sterkt og ofte