Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
304 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

kostelig

adjektiv

Opphav

norrønt kostuligr, fra lavtysk; av koste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et kostelig smykke
  2. svært morsom
    Eksempel
    • en kostelig historie
    • brukt som adverb
      • more seg kostelig
Artikkelside

lokalhistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

historie til et sted eller et distrikt
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

ha på lager

Betydning og bruk

Se: lager
  1. ha tilgjengelig på et lager
    Eksempel
    • ha kjøtt på lager
  2. sitte inne med og være klar til å hente fram
    Eksempel
    • hun hadde alltid en god historie på lager
Artikkelside

rollespill, rollespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. improvisert gruppearbeid der deltakerne spiller gitte roller i tenkte situasjoner fra det virkelige liv
    Eksempel
    • kurset består av forelesninger, samtalegrupper og ulike rollespill
  2. spill eller lek der hver deltaker spiller en rolle med gitte egenskaper, satt i en fiktiv verden, hvor de forteller en historie gjennom spillet
    Eksempel
    • rollespillet var satt i et fantasiverden med draker og demoner;
    • de spilte rollespill på dataen
Artikkelside

klassisk dannelse

Betydning og bruk

dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken;
Artikkelside

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassiker

Betydning og bruk

  1. som hører til antikken
    Eksempel
    • klassisk filologi
  2. Eksempel
    • hans verker er for lengst blitt klassiske;
    • en klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. ren, harmonisk
    Eksempel
    • en klassisk profil
  4. som passer godt;
    Eksempel
    • et klassisk eksempel;
    • en klassisk bemerkning;
    • en klassisk replikk

Faste uttrykk

  • klassisk dannelse
    dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin
Artikkelside

legende

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin legenda ‘det som bør leses’; av latin legere ‘samle, lese’

Betydning og bruk

  1. oppbyggelig fortelling om en helgens liv;
    fortelling med religiøst-mytisk innhold
    Eksempel
    • Selma Lagerlöfs legender
  2. fantastisk, utrolig sagn eller historie;
    Eksempel
    • legendene om Napoleon;
    • hun er en levende legende
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

dosentur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stilling som dosent
Eksempel
  • det er utlyst et dosentur i historie
Artikkelside

Nynorskordboka 131 oppslagsord

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside

koke opp

Tyding og bruk

Sjå: koke
  1. varme opp til kokepunktet
    Døme
    • koke opp suppa
  2. finne på, dikte opp
    Døme
    • koke opp ei historie
Artikkelside

koke 2

koka

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquere, samanheng med kokk (2; kjøken

Tyding og bruk

  1. om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp;
    vere på kokepunktet
    Døme
    • vatnet koker;
    • potetene kokte;
    • suppa har kokt lenge nok
  2. få til å koke (2, 1)
    Døme
    • koke graut;
    • koke poteter;
    • koke middag
  3. lage til eller vinne ut ved koking
    Døme
    • koke saft av blåbær
  4. vere i sterk og uroleg rørsle
    Døme
    • havet larmar og koker;
    • silda koker ute på fjorden
  5. vere i sterk sinnsrørsle;
    jamfør kokande (2)
    Døme
    • det kokte i han;
    • koke av sinne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke saman
    • koke i hop ei historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn krafta
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp suppa
    • finne på, dikte opp
      • koke opp ei historie
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • grauten kokte over
    • miste fatninga
      • det kokte over for ho
  • koke saman
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • avisa kokte saman ei sak
  • koke ut
    vinne ut noko ved koking
    • koke ut kraft av kjøtbein
Artikkelside

krusedull

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. noko som er snirklete
    Døme
    • teikne krusedullar
  2. skriftleg eller munnleg utbrodering
    Døme
    • fortelje ei historie utan krusedullar
Artikkelside

fagkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dei faga som ein har studert eller underviser i;
Døme
  • ha fagkrinsen norsk, tysk og historie
Artikkelside

famøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin fama ‘rykte’

Tyding og bruk

som har fått mykje negativ omtale;
Døme
  • ei famøs historie;
  • det famøse skrivet
Artikkelside

indologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Tyding og bruk

vitskap som femner om indisk kultur, historie og språk
Artikkelside

knakande

adverb

Opphav

truleg av knake , frå uttrykk som knakande kaldt ‘så kaldt at det knakar i tømmer, is eller liknande'

Tyding og bruk

svært, veldig
Døme
  • ei knakande god historie
Artikkelside

lærar

substantiv hankjønn

Opphav

av lære (3

Tyding og bruk

person som underviser nokon, særleg elevar i skulen
Døme
  • vere lærar i historie;
  • tilsetje fleire lærarar i skulen;
  • ho var den første læraren min i gitarspel
Artikkelside

etterkrigshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historie (2) frå tida etter andre verdskrigen
Døme
  • ei avgjerande hending i etterkrigshistoria
Artikkelside
Side 6 av 18