Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
644 treff

Bokmålsordboka 355 oppslagsord

en må lære å krype før en kan gå

Betydning og bruk

en må lære det mest grunnleggende først;
Se: krype
Artikkelside

landskapsmaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å male landskapsbilder
Eksempel
  • de drev mest med landskapsmaling
Artikkelside

lase

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk las ‘(nedhengende) lapp’

Betydning og bruk

mest foreldet: fille
Artikkelside

landskapsbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde som viser et landskap
Eksempel
  • de malte mest landskapsbilder
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

honoratiores

substantiv

Uttale

honoratsioˋres

Opphav

av latin honoratus ‘hedret’

Betydning og bruk

de mest ansette personer innenfor et samfunn, en forening eller lignende
Eksempel
  • de fleste av byens honoratiores var til stede ved middagen
Artikkelside

kaliumkarbonat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvitt, hygroskopisk stoff som mest brukes til såpe og glass
Artikkelside

kalkalge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i flertall: korallignende alger med mye kalk i celleveggene
Artikkelside

kordong 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som korde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • politiet dannet kordong
  2. gull- eller sølvsnor (mest brukt i militære distinksjoner)
Artikkelside

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Eksempel
    • jeg vil aller helst slippe;
    • vil du helst ha te?
    • gjøre det en helst vil
  2. mest sannsynlig
    Eksempel
    • det er helst hans egen feil;
    • det er vel helst slik det henger sammen
  3. Eksempel
    • de traff helst folk av sin egen stand;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal være;
    i det hele
    • hvem som helst kan ha tatt den;
    • hva som helst kan ha skjedd;
    • hun kan være hvor som helst;
    • jeg vet ikke noe som helst om dette;
    • jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside

Nynorskordboka 289 oppslagsord

asymmetrisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje einslaga
    Døme
    • bygningen har ei asymmetrisk form
  2. ikkje jamt fordelt;
    Døme
    • maktforholdet er asymmetrisk

Faste uttrykk

  • asymmetrisk informasjon
    det at to eller fleire partar har ulik mengd informasjon, til dømes at ein seljar har meir informasjon om ein salsvare enn kundane
  • asymmetrisk krigføring
    krigføring der partane anten har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metodar
  • asymmetriske lys
    på bil: nærlys som lyser opp mest på høgre side av vegen
Artikkelside

nestor

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk Nestor, ein vis, gammal konge i Iliaden av Homer

Tyding og bruk

den eldste og mest røynde i ei gruppe;
Døme
  • ho er nestor i laget
Artikkelside

nesten

adverb

Opphav

opphavleg truleg akkusativ av neste (2

Tyding og bruk

  1. nær på;
    så godt som;
    Døme
    • ho er nesten like høg som du;
    • eg hadde nesten gløymt det
  2. brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar eller bindande
    Døme
    • eg trur nesten det
Artikkelside

marsjfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

den mest økonomiske farten som til dømes ein troppestyrke eller eit framkomstmiddel kan halde over lengre avstandar
Døme
  • båten har ein marsjfart på 20 knop;
  • han heldt høg marsjfart og gjekk inn til ein fin tredjeplass
Artikkelside

ein må lære å krype før ein kan gå

Tyding og bruk

ein må lære det mest grunnleggjande først;
Sjå: krype
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

landskapsmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å måle landskapsbilete
Døme
  • dei dreiv mest med landskapsmåling
Artikkelside

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
Artikkelside

honorar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin honorarium, av honorare ‘heidre’, opphavleg ‘æresgåve som ulønna embetsmenn i det gamle Roma tok imot for tenester dei ytte’

Tyding og bruk

godtgjersle for utført arbeid, særleg til folk i frie yrke eller til tillitsvalde
Døme
  • forfattaren fekk utbetalt honoraret frå forlaget;
  • ho fekk eit lite honorar for styrevervet;
  • dei mest kjende artistane får skyhøge honorar
Artikkelside

kalde fargar

Tyding og bruk

fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde);
Sjå: kald
Artikkelside
Side 5 av 36