Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

ens 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av en (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være av ens kvalitet og verdi;
    • ha ens oppfatning;
    • være ens kledd
  2. Eksempel
    • bli ens om noe
  3. Eksempel
    • ens ærend

Faste uttrykk

  • komme over ens
    bli enige

enighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være eller bli enige;
samhold, samstemmighet, forståelse
Eksempel
  • prinsipiell enighet;
  • komme til enighet med en om noe;
  • det ble oppnådd full enighet på alle punkter;
  • det hersker enighet om at noe må gjøres;
  • det var bred enighet om vedtaket

enig

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en (2

Betydning og bruk

med samme mening;
Eksempel
  • de ble ikke enige;
  • da er vi enige;
  • jeg er enig med deg

Faste uttrykk

  • bli enig med seg selv
    bestemme seg
  • bli enig om noe
    avtale noe
    • vi ble enige om å møtes
  • være enig i
    støtte

enes

verb

Opphav

av ene (3

Betydning og bruk

bli enige
Eksempel
  • de entes om å dele utgiftene;
  • de kunne ikke enes

ene 3

verb

Opphav

jamfør tysk einen; av en (2

Betydning og bruk

gjøre enige;
forene;
jamfør enes
Eksempel
  • nemnda klarte ikke å ene partene

diskutere

verb

Opphav

av latin dis- og quatere ‘riste (fra hverandre)'

Betydning og bruk

utveksle synspunkter og meninger om noe;
Eksempel
  • diskutere uten å bli enige;
  • diskutere seg fram til en avtale;
  • det blir diskutert;
  • det er ikke det vi diskuterer

betalingsvilkår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vilkår vedrørende betaling som debitor og kreditor har blitt enige om

avtale 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale (1 om;
    bli enige om (på forhånd)
    Eksempel
    • avtale å møtes;
    • avtale tid og sted;
    • avtale lønn
  2. brukt som adjektiv: planlagt, bestemt
    Eksempel
    • på avtalt sted;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spill

akkordere

verb

Uttale

akordeˊre

Opphav

fra fransk, av senlatin accordare ‘bli enige om’; av latin ad ‘til’ og cor ‘hjerte’

Betydning og bruk

forhandle, treffe avtale;
Eksempel
  • akkordere om arbeid

Nynorskordboka 0 oppslagsord