Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

klangvirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

virkning som en klang (1) har
Eksempel
  • fin klangvirkning
Artikkelside

konsekvens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av consequi ‘følge’; jamfør konsekvent

Betydning og bruk

  1. gjennomført samsvar
    Eksempel
    • det er ingen konsekvens i det han foretar seg
  2. logisk slutning eller følge
    Eksempel
    • trekke konsekvensene av dette standpunktet
  3. følge eller virkning av en utvikling eller av hva noen har gjort
    Eksempel
    • konsekvensene av en krig;
    • ikke kunne overskue konsekvensen

Faste uttrykk

  • ta konsekvensen/konsekvensene
    ta ansvaret for noe en har gjort, og handle ut fra det
Artikkelside

kontrastvirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

virkning skapt av kontraster
Eksempel
  • sammenstillingen gav en god kontrastvirkning
Artikkelside

kontrapunktisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder kontrapunkt
    Eksempel
    • kontrapunktiske korpartier
  2. i overført betydning: som har motsatt virkning
    Eksempel
    • tegningene er blitt til i et kontrapunktisk vekselspill med maleriene
Artikkelside

falle til jorden

Betydning og bruk

bli uten virkning;
mislykkes;
Se: falle
Artikkelside

individualprevensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: virkning en antar at straff har for å holde en gjerningsperson fra nye straffbare handlinger
Artikkelside

kausalitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kausal

Betydning og bruk

forholdet mellom årsak og virkning;
Artikkelside

katalytisk

adjektiv

Betydning og bruk

i kjemi: som virker som katalysator (1)
Eksempel
  • ha en katalytisk virkning;
  • katalytisk forbrenning
Artikkelside

hva kom først av høna og egget?

Betydning og bruk

retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning;
Se: høne
Artikkelside

høne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǿna

Betydning og bruk

  1. hunndyr av arten tamhøns eller forskjellige andre arter av hønsefugler
    Eksempel
    • holde høner;
    • kaklende høner;
    • fem høner og en hane
  2. hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
  3. i navn på insekter

Faste uttrykk

  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • hva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 4 av 11