Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
51
oppslagsord
spatium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
spatsium
Opphav
latin
‘avstand’
Betydning og bruk
rom
(
3
III
, 1)
,
tidsrom
mellomrom, særlig mellom typer, ord
eller
linjer i trykksats
;
type til å lage slikt mellomrom med
Artikkelside
skrivemaskin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
maskin der en ved å trykke ned taster som er forbundet med typer, avsetter skrifttegn på papir
eller
stensil
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
,
egentlig
kausativ av
sitte
Betydning og bruk
anbringe
,
plassere
Eksempel
sette
snarer, garn
;
sette
penger i banken
;
sette
bort et barn
;
sette
en i fengsel
;
sette
opp en plakat
;
sette
hesten på stallen
;
sette
fra seg en pakke
;
sette
maten på bordet
;
sette
skoene i gangen
;
sette
ut yngel
plante
(
2
II)
sette
poteter, kål
skrive
sette
ut rykter
;
sette
noe fast
–
feste
;
sette
noe i avisen
–
rykke inn
;
sette
noe på trykk
;
sette
navnet sitt under noe
føde
(
2
II)
sette
barn til verden
satse
,
risikere
sette
livet inn
;
sette
alle krefter inn
;
sette
alt inn på noe
;
sette
50 kr på en hest
refleksivt
:
sette
seg høye mål
;
fyllinga må få tid til å
sette
seg
–
sige tettere sammen
;
sette
seg til bords
;
sette
seg ned
bringe, føre i en viss stilling, tilstand
eller lignende
Eksempel
sette
skrekk, mot i en
;
sette
barn på en
;
sette
vondt på folk
;
sette
en fast
–
målbinde
;
sette
en på glid
;
sette
fyr på
;
sette
i brann
;
sette
over styr
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette
døra på gløtt
drive
(
3
III
, 7)
sette
noen ut av spill
;
sette
sinnene i kok
;
sette
noe igjennom
refleksivt
:
sette
seg i gjeld
lage
,
danne
Eksempel
sette
opp en fornærmet mine
;
sette
trutmunn
;
sette
sjøbein
;
sette
øl, deig
–
lage i stand til gjæring
;
sette
opp et dokument
;
sette
opp et teaterstykke
;
sette
musikk til et dikt
;
sette
flekk på duken
refleksivt
:
det satte seg verk i såret
typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
begynne (brått)
Eksempel
sette
på sprang
;
sette
noe ut i livet
;
stormen satte inn for alvor
;
sette
i å le, gråte
;
sette
i gang
styrte
sette
etter en
få til å begynne
sette
opp
–
gjøre motstand
;
sette
folk i arbeid
refleksivt
:
sette
seg opp mot noe(n)
;
sette
seg til motverge
;
sette
seg i bevegelse, i sving
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette
en over sundet
gni
,
stryke
Eksempel
sette
noe inn med olje, tjære
Eksempel
sette
opp en stolpe, et telt, et hus
–
reise, bygge
lede
(
2
II
, 2)
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
sette
en inn i noe
;
sette
en på noe
;
sette
en på sporet
hisse
,
pusse
(
1
I)
sette
hunden på en
vurdere
Eksempel
sette
eiendommen til en halv million
;
sette
noe(n) høyt
bestemme
Eksempel
refl:
sette
seg fore
;
sette
noe ut av kraft
;
sette
ut noe
–
utsette
;
sette
en stevne
;
sette
streng straff for noe
;
sette
en frist
slå
(
2
II
, 14)
Eksempel
sette
på strømmen, lyset, bremsene
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette
de riktige personene på saken
;
sette
noen til en jobb, en oppgave
la tre i funksjon
Eksempel
sette
ned en komité
;
retten, møtet er satt
tenke seg, anta
Eksempel
sett at det gikk galt
Faste uttrykk
sette fast
feste; også: arrestere
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette over
krysse (elv, sund)
sette pris på
verdsette
sette på ende
snu opp ned på (huset), lage oppstyr
sette på gata
si opp fra husrom
sette på porten
avskjedige
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg på noe
også: hindre
sette utenfor
stenge ute fra
Artikkelside
sats
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
av
setzen
‘sette’
Betydning og bruk
eksplosiv blanding
Eksempel
satsen
på en fyrstikk
;
tenn
sats
i typografi: linjer
eller
sider stilt sammen av typer til en tekst som skal trykkes
ved brennevinsbrenning: råstoffer som er blandet sammen til gjæring
Eksempel
satsen
er utgått
–
har gjæret ferdig
ved hopping: fjæring og fraspark som innledning til et hopp
Eksempel
ta
sats
;
treffe, bomme i
satsen
fastsatt pris, takst, tariff
Eksempel
nye
satser
for de statsansatte
avdeling av musikkverk
Eksempel
symfonien hadde fire
satser
måte å skrive musikk på
homofon
sats
;
polyfon
sats
setning som uttrykker en allmenn sannhet
eller
påstand
Eksempel
en matematisk
sats
Faste uttrykk
stå i sats
være ferdigsatt (for trykking)
Artikkelside
radium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
radius
‘stråle’
Betydning og bruk
sterkt radioaktivt
grunnstoff
som har
atomnummer
88 og brukes
medisinsk
,
for eksempel
mot visse typer kreft
;
kjemisk
symbol
Ra
Artikkelside
mesanmast
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mesan
Betydning og bruk
akterste mast på visse typer seilfartøy
Artikkelside
forskjellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
med ulike egenskaper eller kjennetegn
;
ulik
(1)
Eksempel
ha
forskjellig
bakgrunn
;
de to søstrene er svært
forskjellige
;
forskjellige
synspunkter kom fram
;
komme fra forskjellige land
;
kjøpe forskjellige typer
brukt som
adverb
oppleve ulykken forskjellig
;
bli behandlet forskjellig
;
reagere forskjellig
litt av hvert
;
ymse
,
diverse
Eksempel
vi kjøpte
forskjellige
småting
;
komme i snakk med forskjellige folk
;
pusle med forskjellige ting
brukt som substantiv
det er
forskjellig
vi må snakke om
;
snakke med
forskjellige
i flertall:
flere
Eksempel
det var forskjellige ting å velge mellom
i flertall:
enkelte
Eksempel
ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte
Faste uttrykk
litt forskjellig
ymse
,
diverse
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
fet
,
feit
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
feitr
Betydning og bruk
som inneholder mye
fettstoff
Eksempel
fet kost
;
fet fisk
tykk
,
velnært
Eksempel
han er tykk og fet
;
en fet lommebok
næringsrik
Eksempel
fet jord
;
fete beiter
lønnsom
Eksempel
ha en fet jobb
Faste uttrykk
fet ved
ved rik på kvae eller tjære
fete typer
i typografi: store, fylte bokstaver
ikke ha det for fett
ha dårlig råd
store ord og fett flesk
hul patos, tomme talemåter
Artikkelside
finstilt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er trykt med små typer
;
jamfør
stile
Eksempel
en
finstilt
bok
Artikkelside
etnomusikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for alle typer
folkemusikk
;
til forskjell fra
kunstmusikk
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100