Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

diskant

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘sangrøst som skiller seg ut fra andre’, opprinnelig av latin dis- og cantus ‘sang’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. høyeste stemmeleie
    Eksempel
    • han snakket helt oppe i diskanten
  2. høyeste stemme i flerstemt musikk
    Eksempel
    • en klar og distinkt diskant
  3. høyeste del av tonespekteret;
    høyre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
    Eksempel
    • innstillingene for bass og diskant

avvekslende

adjektiv

Opphav

av foreldet avveksle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et avvekslende program
  2. brukt som adverb: vekselvis
    Eksempel
    • hun snakket avvekslende engelsk og norsk

Nynorskordboka 2 oppslagsord