Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
Nynorskordboka
57
oppslagsord
halvedelstein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for mineral som blir brukte til smykke, men som er mindre verdifulle enn
edelstein
;
smykkestein
Artikkelside
diamantsmykke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smykke med diamantar
Artikkelside
pierce
,
pirse
pierca, pirsa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
stikke hol i eller gjennom ein kroppsdel for å feste ringar eller andre smykke
Artikkelside
øyrepynt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pynt, smykke til å ha i øyra
Artikkelside
strass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
etter den austerrikske gullsmeden
J. Strasser
Tyding og bruk
blyhaldig glas som blir brukt til smykke og dekorasjon på klede
Artikkelside
piercing
,
pirsing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å pierce
hol i kroppsdel til smykke
;
òg: smykke i slikt hol
Artikkelside
verdigjenstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(mindre) gjenstand (særleg smykke) av stor økonomisk verdi
Artikkelside
utsmykke
utsmykka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
smykke
(
2
II)
,
pryde
,
dekorere
Artikkelside
tambak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
av
;
portugisisk
tambaca
, frå malayisk ‘kopar’
Tyding og bruk
messing som ser ut som gull, brukt i billige smykke og ur
(lomme)ur av tambak (1)
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
(
kollektivt
:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt
eller
samansett mineral
;
berg
(
2
II
, 1)
,
fjell
,
grjot
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
blokk, klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
hard som stein
;
sove som ein stein
–
sove svært godt
òg i sms som
kalkstein
kampestein
småstein
etter Joh 8,7:
etter Matt 24,2:
(reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
til dømes
òg
bautastein
blystein
gravstein
kvernstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
smykke av edelt, fargerikt mineral
Døme
edle steinar
òg i sms som
edelstein
glimestein
frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
Døme
spytte ut steinen
til dømes
i
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
druer, rosiner utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
til dømes
gallestein
nyrestein
kodd
,
testikkel
i faste ordsamband
Faste uttrykk
erte på seg stein
om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
ha eit hjarte av stein
vere hard og hjartelaus
ikkje liggje att stein på stein
vere heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å dømme, kritisere
;
etter Joh 8,8
leggje stein til børa
auke vanskane
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100