Avansert søk

385 treff

Bokmålsordboka 183 oppslagsord

bruttonasjonalprodukt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samlet verdi av de varene og tjenestene som er produsert i løpet av ett år i et land;
forkortet BNP

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus

oppsop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som er sopt opp
    Eksempel
    • til slutt fikk dyra oppsopet fra låvegolvet
  2. i overført betydning: noe med liten verdi;
    gamle rester
    Eksempel
    • boka er et oppsop av gamle nyheter;
    • han tilhørte oppsopet fra slummen

rankingliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk ranking list; jamfør ranking

Betydning og bruk

liste over noe som er rangert etter kvalitet eller verdi, særlig brukt om liste over de beste utøverne i en idrettsgren
Eksempel
  • rankinglista i skiskyting;
  • en rankingliste over de dårligste aksjene

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge

overskudd, overskott

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tysk Überschuss og overskytende

Betydning og bruk

  1. verdi eller pengesum som blir igjen når en trekker alle utgiftene fra inntektene;
    Eksempel
    • forretningen går med overskudd
  2. rest når noe er trukket fra eller brukt opp;
    forskjell mellom tilgang og avgang
    Eksempel
    • det var overskudd av menn på festen;
    • overskudd på energi
  3. krefter, tiltakslyst
    Eksempel
    • jeg eier ikke overskudd om dagen

loppisfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

av loppis

Betydning og bruk

brukt gjenstand av en viss verdi, funnet og kjøpt på et loppemarked;

loppefunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brukt gjenstand av en viss verdi, funnet og kjøpt på et loppemarked;

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

Nynorskordboka 202 oppslagsord

overskot, overskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tysk Überschuss og overskytande

Tyding og bruk

  1. verdi, pengesum som blir att når ein dreg alle utgiftene frå inntektene;
    Døme
    • overskot på drifta;
    • forretninga går med overskot
  2. rest når noko er drege frå eller brukt opp;
    skilnad mellom tilgang og avgang
    Døme
    • det var overskot av menn på festen;
    • overskot på energi
  3. krefter, tiltakslyst
    Døme
    • eg har ikkje overskot no om dagen

loppefunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brukt ting av ein viss verdi, funnen og kjøpt på ein loppemarknad;

loppisfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av loppis

Tyding og bruk

brukt ting av ein viss verdi, funnen og kjøpt på ein loppemarknad;

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

penning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt peningr, frå gammalengelsk; same opphav som peng

Tyding og bruk

  1. mynt av lågaste verdi i mellomalderen
  2. pengar
    Døme
    • ha mykje penning

pengeverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. verdi målt i pengar
    Døme
    • eit smykke med liten pengeverdi
  2. verdi av valutaen i eit land
    Døme
    • det sterke fallet i pengeverdien

pretiosa

substantiv

Uttale

presioˊsa

Opphav

av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

verdisaker, dyrgripar

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

skrive opp

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. ta opp skriftleg;
    skrive ned
  2. gi att tidlegare verdi;
  3. vere viss på
    Døme
    • det kan du skrive opp!

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen