Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
241 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

nyttelast

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

last som kjøretøy og fartøy kan ta i tillegg til eget drivstoff og nødvendig utstyr
Artikkelside

omkostning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig sammenblandet av eldre kostning; av koste (2 og eldre umkost ‘utgift’

Betydning og bruk

  1. utgift i tillegg til selve prisen
    Eksempel
    • kjøperen må bære alle omkostninger ved salget
  2. utgift i forbindelse med et arbeid, en sakførsel og annet;
    Eksempel
    • vil vi ha denne reformen, må vi også betale omkostningene
  3. konsekvens, følge
    Eksempel
    • de personlige omkostningene for unge på flukt er kolossale
Artikkelside

omframt, omfram

preposisjon

Opphav

norrønt um fram ‘fram, framom, meir’

Betydning og bruk

  1. i tillegg til;
    Eksempel
    • ha kosten omframt lønnen
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, uvanlig
    Eksempel
    • hun var omframt vakker
Artikkelside

ekstranummer

substantiv intetkjønn

Opphav

av ekstra

Betydning og bruk

  1. ekstra (2) utgave av avis, blad eller lignende i tillegg til det som var planlagt;
    Eksempel
    • avisen kom med ekstranummer på grunn av ulykken
  2. ekstra (2) nummer framført utenfor programmet på en konsert, oppsetning eller lignende
    Eksempel
    • kveldens siste ekstranummer;
    • gi et ekstranummer
  3. nytt samleie etter kort tid;
    jamfør nummer (3)
    Eksempel
    • de rakk et ekstranummer før middag
Artikkelside

romani

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

romˊmani; romaˊni

Opphav

fra romanes; jamfør rom (2

Betydning og bruk

språk hovedsakelig brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk fra skandinaviske språk i tillegg til en kjerne av indoariske ord;
til forskjell fra romanes
Eksempel
  • snakke norsk romani
Artikkelside

nomenfrase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

setningsledd som inneholder et substantiv eller et pronomen, enten alene eller sammen med et tillegg
Eksempel
  • 'den lille gutten med brune øyne' er en nomenfrase
Artikkelside

nok 2

adverb

Opphav

fra tysk eller lavtysk noch

Betydning og bruk

i tillegg til det som er nevnt;
Eksempel
  • de forsøkte nok en gang;
  • hun tok nok et glass
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lavtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad eller lignende
    Eksempel
    • han har penger nok;
    • de har ikke nok mat;
    • nå har vi arbeidet nok for i dag;
    • bare det beste er godt nok;
    • det er nok av dem som ville ta imot et slikt tilbud
  2. som har nådd grensen for det akseptable
    Eksempel
    • nei, nå får det være nok!
    • de har skrevet nok tull
  3. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    antakelig, trolig;
    Eksempel
    • det går nok bra;
    • jeg må nok gå nå;
    • han er nok trøtt, stakkar
  4. brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
    Eksempel
    • jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden;
    • saken er naturlig nok en stor belastning;
    • noen tyr, idiotisk nok, til vold

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
    • jeg har fått nok av slike mennesker
  • ikke nok med
    brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende eller lignende)
    • ikke nok med at han lyver, han stjeler også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkelig om den saken
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
Artikkelside

ikke nok med

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende eller lignende);
Se: nok
Eksempel
  • ikke nok med at han lyver, han stjeler også
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

morsmjølktillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slags pulver til å røre ut i vatn, som gjev eit morsmjølkliknande produkt som blir brukt i staden for eller i tillegg til naturleg morsmjølk
Artikkelside

kallenamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(karakteriserande) tillegg til døypenamn;
pseudonym (1 brukt til dømes på nettet;
Døme
  • kallenamnet hans er Sjarmøren
Artikkelside

eittromsleilegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

husvære som har eitt rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken
Artikkelside

nattillegg, natt-tillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg i løna for arbeid om natta
Artikkelside

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
Artikkelside

kompensasjonstillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg (i form av pengar) som blir gjeve for å kompensere (1) for noko
Døme
  • få kompensasjonstillegg for ulagleg arbeidstid
Artikkelside

ekstravakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vakt (1, 1) som kjem i tillegg til ordinær teneste
Døme
  • ho sa aldri nei til ei ekstravakt;
  • det var kamp om ekstravaktene
Artikkelside

ekstrautstyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utstyr (1) som kjem i tillegg eller som ikkje er inkludert i eit produkt
Døme
  • bilen har alt tenkjeleg ekstrautstyr
Artikkelside

ekstraskot, ekstraskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i skiskyting: ekstra skot som kan brukast i tillegg etter bom med eitt eller fleire av dei ordinære
Døme
  • han brukte eit ekstraskot
Artikkelside

ekstraskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt (1) som kjem i tillegg til det som er venta
Døme
  • påføre innbyggjarane ein ekstraskatt
Artikkelside
Side 3 av 13