Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 43 oppslagsord

lause endar

Tyding og bruk

tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
uavklara spørsmål;
Sjå: ende
Døme
  • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

vom

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫmb

Tyding og bruk

  1. magesekk hos dyr;
    den fremste og største av dei fire magesekkene hos jortarar; jamfør nettmage, bladmage og løypemage
    Døme
    • vomma ligg på venstre sida i bukhola
  2. ofte nedsetjande: (stor) magesekk hos menneske;
    Døme
    • ølvom;
    • full vom gjev rak rygg
  3. noko som kvelver seg ut eller opp og liknar på ei vom (1 og 2)
    Døme
    • ei stor vom av den lause seglduken

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. reinse med vatn (og såpe) eller anna væske;
    gjere rein;
    Døme
    • vaske klede;
    • vaske hendene;
    • vaske seg (i andletet);
    • vaskemiddelet som vaskar kvitast;
    • vaske av ein flekk;
    • vaske (over) golvet;
    • vaske hus, vaske ned (huset) el. vaske rundthalde storreingjering
    • i uttrykk
  2. vinne metall or lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske (ut) gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • det vaska fælt på turendet var grov sjø;
    • bølgjene vaska oppover stranda

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar

trev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þref

Tyding og bruk

  1. høgt golv eller loft av lause bord eller staurar over tverrbjelkar;
  2. rom under taket i uthus
  3. høgt golv, lem med benker attarst eller på sidene i store forsamlingshus

tilfar

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þilfar

Tyding og bruk

lause tiljer eller tofter i ein båt

tekstil 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tekstil (2

Tyding og bruk

  1. stoff, tøy av garn eller tråd som er strikka, vove eller framstilt direkte av lause fibrar;
    Døme
    • moderne tekstilarkunststoff
  2. skjemtande i fleirtal: klede(plagg)
    Døme
    • hive tekstilane

strøbord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (1

Tyding og bruk

  1. spikarslag av bord
  2. fleirtal: lause bord i stillas og liknande

skukk

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt skukka f ‘rukke, bukt’

Tyding og bruk

loft (2) (av lause bord) i uthus

skryfterug

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg skrifterug ‘rugband som presten fekk for skriftemål, oftast etter at lause korn var banka ut’

Tyding og bruk

den mognaste, tyngste rugen