Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
43
oppslagsord
hudfille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lausrive flak av hud
Døme
kneet var oppskrubba med lause hudfiller
Artikkelside
lause endar
Tyding og bruk
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
;
Sjå:
ende
Døme
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
vom
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫmb
Tyding og bruk
magesekk
hos dyr
;
den fremste og største av dei fire magesekkene hos jortarar;
jamfør
nettmage
,
bladmage
og
løypemage
Døme
vomma ligg på venstre sida i bukhola
ofte
nedsetjande
: (stor)
magesekk
hos menneske
;
buk
(2)
Døme
ølvom
;
full vom gjev rak rygg
noko som kvelver seg ut
eller
opp og liknar på ei vom (1 og 2)
Døme
ei stor vom av den lause seglduken
Artikkelside
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
;
kanskje
samanheng
med
vatn
Tyding og bruk
reinse med vatn (og såpe)
eller
anna væske
;
gjere rein
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
vaske hendene
;
vaske seg (i andletet)
;
vaskemiddelet som vaskar kvitast
;
vaske av ein flekk
;
vaske (over) golvet
;
vaske hus, vaske ned (huset
) el.
vaske rundt
–
halde storreingjering
i
uttrykk
vinne metall or lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske (ut) gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
det vaska fælt på turen
–
det var grov sjø
;
bølgjene vaska oppover stranda
Faste uttrykk
gut som har vaska seg
noko til kar
Artikkelside
trev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þref
Tyding og bruk
høgt golv
eller
loft av lause bord
eller
staurar over tverrbjelkar
;
hjell
rom under taket i uthus
høgt golv, lem med benker attarst
eller
på sidene i store forsamlingshus
Artikkelside
tilfar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þilfar
Tyding og bruk
lause tiljer
eller
tofter i ein båt
Artikkelside
tekstil
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tekstil
(
2
II)
Tyding og bruk
stoff, tøy av garn
eller
tråd som er strikka, vove
eller
framstilt direkte av lause fibrar
;
tekstilstoff
Døme
moderne tekstilar
–
kunststoff
skjemtande
i
fleirtal
: klede(plagg)
Døme
hive tekstilane
Artikkelside
strøbord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
strø
(
1
I)
Tyding og bruk
spikarslag av bord
fleirtal
: lause bord i stillas
og liknande
Artikkelside
skukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
norrønt
skukka
f
‘rukke, bukt’
Tyding og bruk
loft
(2)
(av lause bord) i uthus
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100