Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

degenerere

verb

Uttale

degenereˊre

Opphav

av latin degener ‘vanslekte’, av de- og genus ‘slekt’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. om art, organ eller lignende: utvikle seg negativt;
    bli gradvis dårligere
    Eksempel
    • lokale laksestammer degenereres
    • brukt som adjektiv
      • degenererte og pjuskete ulver;
      • degenererende sykdommer som alzheimer og parkinson
  2. forfalle moralsk eller åndelig
    Eksempel
    • degenerere som menneske
    • brukt som adjektiv
      • degenerert kunst

Nynorskordboka 25 oppslagsord

sexus

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

i medisin og språkvitskap: naturleg, biologisk kjønn
Døme
  • genus og sexus

sjanger, genre

substantiv hankjønn

Uttale

utt sjanˊger

Opphav

fransk genre ‘slekt, art’; av genus

Tyding og bruk

  1. grein av ei kunstart
    Døme
    • litterære sjangrar som epikk, lyrikk, drama
  2. Døme
    • ei bok i den lette genren;
    • noko i den genre(n)av det slaget, i den leia

femininum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (genus) femininum ‘kvinneleg (kjønn)'

Tyding og bruk

Døme
  • ordet er femininum;
  • feminina, maskulina og nøytra

felleskjønn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grammatisk kjønn som er samanfall av hankjønn og hokjønn (til dømes i dansk og svensk riksspråk);
genus communi

degenerere

degenerera

verb

Uttale

degenereˊre

Opphav

av latin degener ‘vanslekta’, de- og genus ‘slekt’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. om art, organ eller liknande: utvikle seg negativt;
    bli gradvis dårlegare
    Døme
    • celler som degenererer
    • brukt som adjektiv
      • forkrøpla og degenererte dyr;
      • ein degenererande nervesjukdom
  2. forfalle moralsk eller åndeleg
    Døme
    • eit demokrati som har degenerert til eit fåmannsvelde
    • brukt som adjektiv
      • degenererte samfunn