Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
314 treff

Bokmålsordboka 130 oppslagsord

malje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk maille ‘maske’

Betydning og bruk

på en hekte eller spenne: ring eller bøyle til å huke hektekroken inn på;
metallring til fôring av snørehull, for eksempel på sko
Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

klogge

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk clog

Betydning og bruk

sko eller støvel med trebunn
Artikkelside

lest 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Betydning og bruk

  1. fotstykke i strømpe
  2. modell til å lage sko etter eller til å sette i sko for å bevare fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme alle unyansert og sjablongmessig
Artikkelside

koturne

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

sko med tykk såle og høy hæl som ble brukt av antikkens tragedieskuespillere
Artikkelside

lakksko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sko med lakkert overlær
Artikkelside

lakklær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lær behandlet med lakk (1) så det blir skinnende blankt
Eksempel
  • et par sko i lakklær
Artikkelside

lavhælt, låghælt

adjektiv

Betydning og bruk

med lave hæler;
til forskjell fra høyhælt
Eksempel
  • lavhælte sko
Artikkelside

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside

over en lav sko

Betydning og bruk

i store mengder, i fleng;
Se: lav, sko
Eksempel
  • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside

Nynorskordboka 184 oppslagsord

nåtlar

substantiv hankjønn

Opphav

av nåtle

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som hadde til yrke å nåtle sko
Artikkelside

lauparsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko utan særskild sole og hæl, laga av to lêrstykke som er sydde saman frå tåa og attover på begge sidene
Artikkelside

løpstrening, laupstrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trening ein får ved å delta i konkurranse- eller mosjonsløp
Døme
  • sko som eignar seg til løpstrening
Artikkelside

løpesko, laupesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko til å løpe med, tilpassa ulike underlag og ulike brukarar
Artikkelside

malje

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk maille ‘maske’; same opphav som melle

Tyding og bruk

på ei hekte eller spenne: ring eller bøyel til å huke hektekroken inn på;
metallring til fôring av snørehol til dømes på sko
Artikkelside

ekviperingsforretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for forretning (4) som sel klede, sko og tilsvarande
Artikkelside

tåjern, tåjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. del av skibinding som blir festa til tåa på støvelen
  2. jernstykke til vern på tåa på sko eller støvel
Artikkelside

klogge

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk clog

Tyding og bruk

sko eller støvel med trebotn
Artikkelside

leiste 1, leste 1

leista, lesta

verb

Opphav

av leist

Tyding og bruk

  1. forme, utvide sko på ein leist (3)
  2. gå snøgt, skunde seg
Artikkelside

leist, lest 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Tyding og bruk

  1. fot i strømpe
  3. modell på skap som ein menneskefot til å lage sko etter eller til å setje i sko for at dei skal halde fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • på leistane
    i godlag, laussleppt, lystig
  • skjere alle over same leist
    døme, behandle alle likt og unyansert
Artikkelside
Side 3 av 19