Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
114 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
klanglig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har med
klang
(1)
å gjøre
Eksempel
fine
klanglige
virkninger
;
klanglig
skjønnhet
Artikkelside
kvein
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvein
Betydning og bruk
gressplante i slekta
Agrostis
med tynne, fine strå og én blomst i småakset
Artikkelside
veldreia
,
veldreid
,
veldreiet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vel
(
3
III)
Betydning og bruk
godt filmet
;
godt utformet
;
med fine former
Eksempel
en veldreid kropp
;
mange veldreide scener
Artikkelside
dypp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å dyppe eller senke ned i væske
Eksempel
etter flere dypp var stearinlysene lange og fine
det å ta seg et
bad
(1)
Eksempel
et dypp i bassenget ventet på han
Artikkelside
imidlertid
adverb
Opphav
av
lavtysk
middeler tit
‘i mellomtiden’
Betydning og bruk
ikke desto mindre, til tross for det
;
likevel
Eksempel
det fine været slo imidlertid fort om
;
til slutt ble de enige. De legger imidlertid ikke skjul på at det var vanskelig
Artikkelside
som bestilt
Betydning og bruk
i rette øyeblikk; perfekt
;
Se:
bestille
Eksempel
det fine været kom som bestilt
Artikkelside
ha fine fornemmelser
Betydning og bruk
være
prippen
eller
fisefin
;
Se:
fornemmelse
Eksempel
en film for folk som har fine fornemmelser
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i fin form
brukt som adverb
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
fint
gradert
ren
(3)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
emnetre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trevirke eller trestykke som egner seg til redskap
;
emneved
Eksempel
edelløvtrær er fine å bruke til emnetre
Artikkelside
emulsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
emulgere
Betydning og bruk
blanding av to væsker der den ene er fordelt som fine dråper eller partikler i den andre
Eksempel
en emulsjon av fett og vann
Artikkelside
Nynorskordboka
58
oppslagsord
kvein
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvein
Tyding og bruk
grasplante i slekta
Agrostis
med tynne, fine strå og éin blomster i småakset
Artikkelside
finskoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skoren fint, smått
Døme
finskoren graslauk
som har fine trekk eller former
Døme
ein finskoren kjole
Artikkelside
skirvaksen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vent vaksen, med fine former
Artikkelside
jamtjukk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
like tjukk over det heile
Døme
fine jamtjukke stokkar med lite kvist
Artikkelside
derre
,
derne
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
der
Tyding og bruk
brukt etter pronomen eller determinativ for å vise til nokon eller noko
;
jamfør
der
(3)
og
herre
(
2
II)
Døme
dei derre såkalla dikta
;
han var gift med ho derre fine
;
eg har visst det derre heile tida
Artikkelside
som bestilt
Tyding og bruk
i rette augeblinken
;
Sjå:
bestille
Døme
det fine vêret kom som bestilt
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
herme
3
III
herma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
herma
Tyding og bruk
etterlikne, gjere etter, ta etter
;
imitere
Døme
herme etter røysta og faktene til nokon
;
herme etter dei fine
sitere, referere
Døme
dei hermde denne utsegna etter han
Artikkelside
emulsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
emulgere
Tyding og bruk
blanding av to væsker der den eine er fordelt som fine dråper eller partiklar i den andre
Døme
ein emulsjon av olje og vatn
Artikkelside
hauksongar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fugl av
songarfamilien
med (grå)brun overside og kvit underside med fine tverrstriper
;
Sylvia nisoria
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100