Avansert søk

236 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 235 oppslagsord

primstav

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt prímstafir, årsnummer i den 19-årige månesyklusen, av prím ‘nymåne’

Tyding og bruk

trestav med innskorne merke for kvar dag i året og med særskilde teikn for heilagdagane, brukt som kalender

plussteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (+) som blir brukt ved addisjon eller ved positive tal;

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

regalia

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av regale

Tyding og bruk

teikn på kongeleg vyrdnad (krone, rikseple, septer og sverd)

kle seg i sekk og oske

Tyding og bruk

vise ytre teikn på sorg eller anger;
Sjå: oske, sekk

frå ovan

Tyding og bruk

frå himmelen;
frå Gud;
Sjå: ovan
Døme
  • få eit teikn frå ovan;
  • be om hjelp frå ovan

ovan

adverb

Opphav

norrønt ofan ‘nedover frå noko høgareliggande’; samanheng med over

Tyding og bruk

  1. ned frå ein høgare stad
    Døme
    • kome ovan
  2. i øvste delen
    Døme
    • flaggstonga var skeiv ovan
  3. brukt som preposisjon: ovanfor
    Døme
    • bu ovan vegen

Faste uttrykk

  • frå ovan
    frå himmelen;
    frå Gud
    • få eit teikn frå ovan;
    • be om hjelp frå ovan
  • halde seg ovan vatne
    greie seg;
    halde det gåande;
    halde hovudet over vatnet
  • ovan senga
    ikkje sengeliggjande

polysemi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin, frå gresk sema ‘teikn’; jamfør poly-

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at eit ord har fleire tydingar;
fleirtydigheit;
til skilnad frå homonymi

pipekonsert

substantiv hankjønn

Opphav

av pipe (2

Tyding og bruk

vedvarande piping som teikn på misnøye
Døme
  • talaren vart møtt med pipekonsert

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne (inn) beltet
    leve meir nøysamt