Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
190 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

lus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte
Artikkelside

lungesnegl, lungesnegle, lungesnile

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

snegl i ordenen Pulmonata som mangler gjeller, men der en del av hulen på kappa er fylt med luft og fungerer som lunge
Artikkelside

insekteter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pattedyr av ordenen Insectivora
    Eksempel
    • spissmus og piggsvin tilhører insekteterne
  2. dyr som lever av insekter
Artikkelside

kråkefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av relativt store fugler med kraftig nebb og kraftige føtter i ordenen spurvefugler;
Corvidae
Artikkelside

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk og baskisk kakalardo; fra spansk cucaracha, av cuca ‘mark, kornorm’

Betydning og bruk

flattrykt, oftest brunt, altetende insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria
Artikkelside

malle

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk mall, omdannet av wal ‘hval’

Betydning og bruk

fisk av ordenen mallefisker som lever i ferskvann, særlig tallrike i Sør-Amerika og Sør-Asia;
Silurus glanis
Artikkelside

makrellfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie i ordenen piggfinnefisker;
Scombridae
Artikkelside

makrell

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk makrele eller nederlandsk makreel; opprinnelig trolig ‘kobler’, for etter folketroen koblet makrellen hunnsilda og hannsilda sammen

Betydning og bruk

fisk med tverrstriper på ryggsiden i ordenen piggfinnefisker;
Scomber scombrus
Artikkelside

hønsefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden av store og mellomstore fugler med bred kroppsbygning, stutt nebb og stutte, runde vinger fra for eksempel fasanfamilien;
    Galliformes
  2. fugl av ordenen hønsefugler
Artikkelside

marflo

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt marr ‘hav, sjø’ og fló ‘loppe’

Betydning og bruk

krepsdyr i ordenen tanglopper som lever i ferskvann;
Gammarus lacustris
Artikkelside

Nynorskordboka 101 oppslagsord

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside

lungesnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

snigel i ordenen Pulmonata som manglar gjeller, men der ein del av hola på kappa er fylt med luft og fungerer som lunge
Artikkelside

insektetar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pattedyr av ordenen Insectivora
    Døme
    • spissmus og piggsvin høyrer til insektetarane
  2. dyr som lever av insekt
Artikkelside

kråkefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av relativt store fuglar med kraftig nebb og kraftige føter i ordenen sporvefuglar;
Corvidae
Artikkelside

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kakkerlak og baskisk kakalardo; frå spansk cucaracha, av cuca ‘(korn)makk’

Tyding og bruk

flattrykt, oftast brunt, altetande insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria
Artikkelside

svale 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svala

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: familie i ordenen sporvefuglar;
    Hirundinidae
  2. fugl i svalefamilien
    Døme
    • låvesvale;
    • sandsvale;
    • taksvale

Faste uttrykk

  • ei svale gjer ingen sommar
    eitt teikn åleine er ikkje nok til at ein kan stole på at ei utvikling går i positiv retning
Artikkelside

makrellfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie i ordenen piggfinnefiskar;
Scombridae
Artikkelside

malle

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk mall, omlaga av wal ‘kval’

Tyding og bruk

fisk i ordenen mallefiskar som lever i ferskvatn, særleg talrike i Sør-Amerika og Sør-Asia;
Silurus glanis
Artikkelside

makrell

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk makrele eller nederlandsk makreel; opphavleg truleg ‘koplar’, for etter folketrua kopla makrellen hosilda og hannsilda saman

Tyding og bruk

fisk med tverrstriper på ryggsida i ordenen piggpinnefiskar;
Scomber scombrus
Artikkelside

hønsefugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: orden av store og mellomstore fuglar med brei kroppsbygnad, stutt nebb og stutte, runde venger frå til dømes fasanfamilien;
    Galliformes
  2. fugl av ordenen hønsefuglar
Artikkelside
Side 2 av 11