Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Nynorskordboka 18 oppslagsord

varselklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • varselklokka på omnen ringjer når egga er kokte

tynsleljå

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre type ljå der egga vart hamra ut (og ikkje slipt)

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; frå gammalrussisk ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

(stor) open plass i tettstad (der varer blir frambodne til sals)
Døme
  • grønsaktorg;
  • gå, møtast, selje egga på torget

spyfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor, blåsvart og glinsande fluge som legg egga sine på matvarer, Calliphora

sløve

sløva

verb

Tyding og bruk

gjere sløv;
Døme
  • sløve knivseggata skarpaste egga av bitjern; gjere ukvass;
  • bli sløva med alderen

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. føre skam over;
    Døme
    • namnet skjemmer ingen;
    • skjemme seg ut;
    • skjemme ut heile slekta med framferda si
  2. Døme
    • skjemme matenstelle maten så han blir vond på smak el. uetande;
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • skjemme ein knivgjere egga slø
    • i perfektum partisipp:
      • skjemd mat;
      • ein skjemd ljå

Faste uttrykk

  • skjemme bort
    kjæle opp (ungane), gje (ungane) uheldige vanar
  • skjemme seg ut
    sulke seg til; lage skam for seg sjølv
  • skjemme ut
    vere til skam for; sulke til

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen

bryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brýni; av bryne (2

Tyding og bruk

avlang natur- eller kunststein til å kvesse egga på ljå, øks eller liknande med