Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
WC
1
I
,
wc
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
ve se
Opphav
engelsk
forkorting
for
water closet
‘vannklosett’
Betydning og bruk
vannklosett
toalett
,
do
(
2
II)
Artikkelside
W
1
I
,
w
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
dåbbelt-ve
Betydning og bruk
bokstaven
w
Artikkelside
vånde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
vandi
‘vanskelighet’
Betydning og bruk
foreldet
: sterk engstelse, sorg, kval
Eksempel
jamre i
vånde
;
livets ve og
vånde
Artikkelside
vie
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vígja
;
beslektet
med
ve
(
3
III)
Betydning og bruk
gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
Eksempel
bli
viet
til prest
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
vie
livet sitt til vitenskapen
;
vie
seg til kunsten
;
utstillingen var
viet
norske produkter
–
konsentrert om
vise
(
2
II)
,
ofre
bli
viet
mye oppmerksomhet
forene i ekteskap, ektevie
Eksempel
bli
viet
av presten
Faste uttrykk
komme i viet jord
bli gravlagt på kirkegården
Artikkelside
VIP
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vipp
;
ve-i-pe
Opphav
forkorting
for
engelsk
very important person
Betydning og bruk
betydningsfull person (som får spesielt god service på hoteller, flyplasser
og lignende
)
Artikkelside
ve
4
IV
interjeksjon
Opphav
norrønt
vei
,
samme opprinnelse som
latin
vae
;
beslektet
med
våle
Betydning og bruk
brukt i
uttrykk
for fortvilelse, sorg, fordømmelse
eller lignende
Eksempel
ve den som forråder en venn!
Faste uttrykk
akk og ve
brukt som uttrykk for fortvilelse eller klage
Artikkelside
ve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vé
nøytrum
;
fra
lavtysk
substantivisk
av
IV ve
Betydning og bruk
periodisk smerte før en fødsel, fødselsri
Eksempel
kjenne veene
(sjelelig) smerte, lengsel
Artikkelside
vel
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
vel
(
3
III)
Betydning og bruk
gagn
, beste
Eksempel
tenke bare på sitt eget
vel
;
ve og
vel
–
se
ve
(
2
II)
Artikkelside
utve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ve
(
1
I)
Betydning og bruk
lengsel etter å reise ut
Artikkelside
bestøve
verb
Vis bøyning
Uttale
bestøˊve
Opphav
fra
tysk
;
av
støv
Betydning og bruk
overføre pollen til arret på blomst og slik muliggjøre befruktning
;
pollinere
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
vie
via
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vígja
;
samanheng
med
ve
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere heilag med faste seremoniar
;
helge
(1)
,
innvie
Døme
bli vigd til prest, misjonær
;
vie boka til minnet åt foreldra
–
knyte
ofre
(5)
,
bruke
vie livet sitt til vitskapen
ektevie
Døme
dei vart vigde av presten, vigselmannen
Faste uttrykk
kome i vigd jord
verte gravlagd på kyrkjegarden
Artikkelside
veum
substantiv
ubøyeleg
Opphav
etter
norrønt
vargr í véum
,
véum
dativ
fleirtal
av
vé
‘ve’ (III)
Tyding og bruk
berre i
uttrykk
Faste uttrykk
varg i veum
i
norrønt
tid: fredlaus mann
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ve
(
r
)
st
,
av
vond
;
jamfør
verre
Tyding og bruk
dårlegast
;
mest uheldig
Døme
det gjekk verst i kjemi
;
i verste fall
som
substantiv
:
det var det verste du kunne ha gjort
mest utriveleg
;
mest fråstøytande
;
mest hårreisande
Døme
Nils var verst
;
verst var klimaet
;
det blir verst for deg (sjølv)
det verste står att
;
det er det verste eg har høyrt!
Faste uttrykk
ikkje så verst
etter måten bra
Artikkelside
versne
versna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ve
(
r
)
sna
;
av
verre
Tyding og bruk
bli verre, dårlegare
;
motsett
besne
Døme
versne av sjukdomen
;
det versnar med vêret
Artikkelside
vel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vel
(
2
II)
Tyding og bruk
gagn
,
beste
(
4
IV)
Døme
tenkje berre på sitt eige
vel
;
ve og
vel
–
sjå
ve
(
2
II)
velforeining
Døme
det er møte i
velet
i kveld
Artikkelside
veband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vébǫnd
;
av
ve
(
3
III)
Tyding og bruk
i norrøn tid: band som gjerder inn ein fredheilag stad, særleg om inngjerdinga kring lagretta på tinget
Artikkelside
ve
4
IV
interjeksjon
Opphav
norrønt
vei
;
samanheng
med
våle
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt i
uttrykk
for fortviling, sorg, fordømming
eller liknande
Døme
ve deg om du gjer mistak!
Faste uttrykk
akk og ve
brukt som
uttrykk
for fortviling eller klage
Artikkelside
ve
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ve
(
1
I)
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
(tenkje på andres) ve og vel
–
velferd
Artikkelside
ve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vé
n
,
frå
lågtysk
;
substantivert av
ve
(
4
IV)
Tyding og bruk
periodisk smerte som kjem før ein fødsel
;
fødselsri
Døme
kjenne veane
(sjeleleg) smerte, lengt
Døme
ve og verk
Artikkelside
V
1
I
,
v
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
veˊ
Tyding og bruk
konsonantlyden og bokstavteiknet
v
Døme
stor V
;
liten v
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100