Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

straffedom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dom som fører til straff
  2. tuktelse, straff for synd, misgjerning
    Eksempel
    • en Herrens straffedom

salve 3

verb

Betydning og bruk

  1. gni inn med salve
  2. innvie til prest eller konge i det gamle Israel ved seremoniell påsmøring av salve
    • som substantiv i perfektum partisipp:
      • Herrens salvedeogså: Kristus

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre

det 4

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

foranstilt bestemt art (av det (2) nøytrum entall;
Eksempel
  • i det Herrens åretter tysk;
  • med det første, samme;
  • ikke det grann;
  • det beste av alt;
  • i det lengste;
  • prøve med det gode

Faste uttrykk

  • ligge på det siste
    ligge for døden

bønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’

Betydning og bruk

  1. det å be (1) om noe;
    sterk oppfordring
    Eksempel
    • bære fram en bønn;
    • en bønn om forståelse;
    • det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
  2. påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
    Eksempel
    • be en bønn til Gud om hjelp;
    • bønn og faste;
    • samles i moskeen til bønn
  3. Eksempel
    • sverge en stygg bønn

Faste uttrykk

  • Herrens bønn
    bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
    Fadervår

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bøn, bønn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; samanheng med gresk phone ‘røyst’

Tyding og bruk

  1. det å be (1, 1) om noko;
    sterk oppmoding
    Døme
    • bere fram ei bøn;
    • ei bøn om hjelp;
    • det er inga bøn, ein må stå opp når vekkjarklokka ringjer
  2. påkalling av ei guddomleg makt anten ved hjelp av faste formular eller eigne ord
    Døme
    • sende ei stille bøn til Gud;
    • bøn og meditasjon;
    • falde hendene og be ei bøn om kvelden før ein sovnar
  3. Døme
    • sverje ei stygg bøn

Faste uttrykk

  • Herrens bøn
    bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
    Fadervår

anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Tyding og bruk

brukt ved opplysning av år: i året, frå året;
jamfør pro anno
Døme
  • Noreg anno 2015;
  • eit hus anno 1850

Faste uttrykk

  • anno Domini
    i det Herrens år;
    forkorta AD el. a.D.