Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kjerne 3, kinne 2

verb

Betydning og bruk

holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør

kinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kinn

Betydning og bruk

  1. hver av de to sideflatene i ansiktet
    Eksempel
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe noen på kinnet;
    • være rød i kinnene;
    • hun har fått farge i kinnene;
    • kinnene glødet
  2. særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikke la seg provosere

kjerne 2, kinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirna

Betydning og bruk

redskap til å kjerne smør med

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kinne 2

kinna

verb

Tyding og bruk

halde fløyte eller mjølk i rørsle slik at det lagar seg smør og saup

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere

kinne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kirna

Tyding og bruk

reiskap til å kinne smør med

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne

raude 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rauða f

Tyding og bruk

raud farge, raudleg skin;
jamfør morgonraude
Døme
  • raude på kinna

oppheita

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høgare temperatur enn vanleg
    Døme
    • kinna var oppheita av feberen
  2. som er prega av høg aktivitet
    Døme
    • ein oppheita økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Døme
    • ein oppheita debatt;
    • dei oppheita kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart

hektisk

adjektiv

Opphav

av gresk hektikos ‘som er i ein viss tilstand, brystsjuk’

Tyding og bruk

  1. liksom i feber
    Døme
    • hektisk varme i kinna
  2. Døme
    • hektisk verksemd;
    • føre eit hektisk liv;
    • det hadde vore ein hektisk dag

Faste uttrykk

  • hektisk feber
    sterkt svingande kroppstemperatur

kinnskjegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjegg på kinna

illraud

adjektiv

Opphav

av ill

Tyding og bruk

sterkt raud
Døme
  • vere illraud i kinna;
  • illraud leppestift

heitne

heitna

verb

Opphav

jamfør heit og heite (5

Tyding og bruk

bli varm;
Døme
  • ho heitna i kinna da ho høyrde det